I områder hvor elgen trekker til om vinteren og beiter på furutrær, skaper dette økonomiske problemer for skogeierne. Beiteskader gir både dårligere kvalitet på tømmervirke og lavere vekst. Dette kan føre til at det tar lenger tid før tømmeret blir hogstmodent.

Vi vet fra tidligere forskning at økt tetthet av furutrær i ungskog gir flere trær uten elgbeiteskader for tømmerproduksjon, og samtidig mer fôr til elgen. Det er derfor aktuelt for skogeiere å teste ut tiltak som kan øke tettheten av furu i områder med risiko for elgbeiteskader, for å redusere konflikten mellom elg og tømmerproduksjon. Økt markberedningsintensitet er et slikt tiltak.

Jordbearbeiding i skogbruket

Markberedning vil si at planter som vokser på skogbunnen og det organiske jordsmonnet graves opp og snus, samtidig som man blottlegger mineraljorda under. Dette kan gjøres i flekker eller striper med ulike maskiner.

Markberedning skaper groper eller furer med mineraljord, som nye frø eller planter kan spire og gro i etter hogst. Skogforvaltere bruker ofte markberedning etter hogst for å forbedre spiring og vekst hos nye trær. Når andre planter på skogbunnen fjernes, blir det mindre konkurranse for trærne, og dermed vokser de bedre.

Gropene har også høyere temperatur og stabil fuktighet, som også kan bidra til at plantene vokser fortere. Skogbrukere har foreslått at høyere markberedningsintensitet, for eksempel å øke avflekkingen til det dobbelte av det som er vanlig i dag (cirka 13-20 prosent), kan gi økt tetthet av furuplanter, og dermed redusere problemer med elgbeiteskader.

Men markberedning kan også ha negative effekter, som også kan forverres ved økt intensitet. Det kan for eksempel føre til mindre blåbærplanter, som også er en viktig matkilde for elgen, og mange andre arter i skogen.

Usikkert om det kan anbefales

En av oss, Mona Saursaunet, har testet ut dette tiltaket i sin masteroppgave fra Høgskolen i Innlandet. Det viste seg at økt markberedningsintensitet førte til høyere tetthet av både furu og bjørkeplanter. Men furuplanter vokste saktere ved høy enn lav markberedningsintensitet. Bjørkeplanter vokste også saktere ved økt eksponering av mineraljord, mens de vokste fortere med økt eksponering av organisk jordsmonn.

Dette tyder på at økt markberedning kan være et godt virkemiddel for å øke tetthet av furuplanter.

Men samtidig, hvis økt markberedningsintensitet fører til redusert vekst, kan dette forsinke utviklingen av unge bestand. Dette kan føre til at bestanden står lenger i elgbeitehøyde, og at det tar lenger tid før tømmeret blir hogstmodent. I tillegg, kan økt tetthet av bjørk konkurrere med furu, men også føre til økt tilgjengelighet av elgfôr, spesielt i unge bestand. Det er usikkert om økt markberedningsintensitet kan anbefales som tiltak foreløpig, blant annet på grunn av negative effekter på vekst av furu.

En mulig forklaring på dette er økt avrenning av næringsstoffer, eller at det tar tid før plantene begynner å dra nytte av markberedningen.

Forsker videre for å gi gode råd

Prosjekt Skog-Elg, er et forskningsprosjekt mellom Høgskolen i Innlandet, avdeling for skog- og utmarksfag, Evenstad og Statskog, Trysil kommuneskoger og private grunneiere i Trysil. I dette prosjektet har vi etablert 67 bestand for naturlig forynging av furu, med ulik grad av markberedningsintensitet, i fra lav til høy avflekkingsgrad.

Her har vi målt hvordan økt markberedningsintensitet påvirket tetthet og vekst hos små furu- og bjørketrær, de fem første årene etter markberedning.

Trær vokser sakte, særlig i østre Hedmark, så vi planlegger å følge opp dette med målinger over minst en 20-års periode, eller til trærne har vokst over elgbeitehøyde.

Elgen kan beite på toppskuddet på trær opp til tre meter høyde, og brekke ned trær opp til fem meter høyde, men over dette er trærne stort sett ute av risikosonen for beiteskader. Da kan vi undersøke om økt markberedningsintensitet har ført til en høyere tetthet av uskadde stammer for tømmerproduksjon, og om den negative effekten på vekst varer over tid.