Fjellskog og kratt vokser og sprer seg i fjellområder og nordlige strøk. Årsaken er høyere temperatur og redusert utmarksbeite. Ny forskning viser at mer fjellskog forsterker den globale oppvarmingen.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Småkrattet på Dovrefjell vokser til, og fjellskogen ekspanderer. (Foto: Anders Bryn/Skog og landskap)
Albedo:
En overflates evne til å reflektere sollys kalles albedo.
En lys overflate reflekterer mye av solstrålingen og har en høy albedo, mens en mørk overflate reflekterer lite og absorberer mye, og har dermed en lav albedo.
Is- og snødekte områder har en høy albedo, mens granskog har en lav albedo.
De som har hytte i skoggrensen, eller er mye i fjellet, har sikkert lagt merke til at skogen vokser, og at skoggrensen er høyere opp nå enn tidligere.
Bortsett fra tap av kulturmark og utsikt, tenker man kanskje at mer skog er bra for klimaet siden den fanger opp CO2 fra atmosfæren.
– Det stemmer ikke, sier Heleen de Wit, forsker ved Norsk institutt for vannforskning.
– Økt utbredelse av fjellskog er ikke bra for klimaet. Mer fjellskog vil faktisk bidra sterkt til global oppvarming, sier hun.
Dette er resultatet av en fersk studie der forskere så på hvordan høyere skoggrenser påvirker klimaet. Heleen de Wit ledet prosjektet, som var et samarbeid mellom Cicero, Skog og Landskap, NINA og NIVA.
Fjellskog har to klimaeffekter
Økt utbredelse av fjellskog kan påvirke et fremtidig klima på to måter.
For det første vil opptak av CO2 i voksende trær bremse opp den globale oppvarmingen. Det vil si en nedkjølende effekt.
For det andre vil større områder med skog gi redusert refleksjon av sollys. Skog er nemlig mørkere enn tundra og fjell. Dette gjelder særlig om vinteren når bakken er dekket av snø, fordi trær ikke blir helt dekket av snøen.
Mørke overflater reflekterer mindre sollys, og varmer opp mer enn det lyse overflater gjør, og bidrar dermed til et varmere klima.
– Hvem har ikke erfart at hvis du setter deg på en mørk stol som står i solsteken, er den glovarm, mens en lys stol er kjølig. Noe lignende skjer når mørk skog erstatter tundra, sier De Wit.
Oppvarmende effekt er sterkest
Forskerne sammenlignet den nedkjølende effekten av karbonopptak med den oppvarmende effekten av at mørke overflater reflekterer mindre sollys.
– Den oppvarmende effekten er dominerende. Dersom skogplanting vurderes som klimatiltak, bør ikke bare opptak av karbon legges til grunn, slik det gjøres nå.
Geiter er robuste husdyr som egner seg godt for utmarksbeite. (Foto: Anders Bryn/Skog og landskap)
– De nye funnene om at endringen i refleksjon av solstråling motvirker klimaeffekten av økt karbonopptak, må også inn i vurderingen, påpeker de Wit.
Oppvarmingen er betydelig sterkere enn antatt
Annonse
Den oppvarmende effekten som økt utbredelse av fjellskog gir, er betydelig sterkere enn tidligere rapportert for nordlige skogområder.
Tidligere studier har studert tett produksjonsskog, mens denne studien handler om glissen fjellskog med lavere evne til karbonbinding.
I tillegg reflekter skog spesielt lite solstråling om vinteren, slik at den oppvarmende effekten er mer utpreget i fjellskog enn i lavlandet fordi vintersesongen er lengre i fjellet.
– At økende skoggrenser og større spredning av fjellskog i nordlige områder bidrar til et varmere klima, er ikke tillagt særlig vekt i globale klimamodeller.
– Skogen ekspanderer i store områder i Nord-Europa, nordvest i Russland, i Sibir og i Canada, så klimaeffekten av utbredning av fjellskog kan virke inn globalt, sier de Wit.
Fjellbjørk i Sør-Norge
Heleen de Wit. (Foto: Ann-Elisabeth Hammer/Niva)
Forskerne vurderte endringer i skoggrensen på Dovrefjell og i Rondane. Bjørkeskogen er i ferd med å klatre oppover fjellsidene i disse områdene.
De beregnet utviklingen av bjørkeskogen under et varmere klima og i av fravær av husdyr på utmarksbeite.
– Skoggrensen ville øke med over 100 høydemeter i løpet av 100 år. Dekningen av bjørkeskog i fjellområdet vil å øke fra 12 til 27 prosent, sier de Wit.
Dette vil resultere i en økning av karbonlager på 59 prosent, og en reduksjon i evnen til å reflektere sollys fra 46 prosent til 30 prosent.
– Oversatt til sammenlignbare enheter viste det seg at den oppvarmende effekten var 10 til 17 ganger sterkere enn den nedkjølende effekten av karbonopptak.
