Om lag 10 000 kvadratkilometer av bjørkeskogbeltet i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland ble alvorlig rammet i dette angrepet. Mange kan huske det dramatiske synet av store, «svarte» områder med død småskog.

Fjellbjørkemåleren har vært i Nord-Norge i hundrevis av år. Med rundt ti års mellomrom har den fått utbrudd, altså formert seg voldsomt, og larvene dens har forårsaket mer eller mindre omfattende ødeleggelser.

For hundre år siden dukket også arten liten høstmåler opp nordpå. Under det store måler-utbruddet på Nordkalotten på 1960-tallet var det først og fremst fjellbjørkmåleren som ødela bjørkeskogen. Siden da har liten høstmåler spredt seg lenger nordpå og inn i landet, og under det enda større utbruddet på 2000-tallet angrep begge artene skogen.

Nå har forskere undersøkt hvordan ødeleggelsene skjer, hvor stort omfanget er og hva som blir konsekvensen. Og de har sett endringene i sammenheng med klimaendringene i Nord-Norge og på resten av Nordkalotten. Norges forskningsråd har finansiert prosjektet.

Klimaet påvirker

– Klimaet påvirker bjørkemålersystemet i nord. Vi kan se tegn til at systemet er i endring, forteller seniorforsker Jane U. Jepsen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Forskerne har ved hjelp av fjernmåling (satellittfotografering) vært i stand til å kartlegge hvor store områder skog som ødelegges i målerangrep. Derfor vet vi nå mer om hvilken av artene det er som ødelegger og hva slags skog som blir ødelagt.

– Under det siste store utbruddet fra 2002 var det fjellbjørkemåleren som angrep først. I mange områder så vi at liten høstmåler fikk utbrudd ett eller to år etterpå. At skogen ble angrepet av to arter etter hverandre, gjorde at angrepet varte lengre og at skogen ble mer stresset enn ved tidligere angrep.

– Dette forklarer hvorfor angrepet på 2000-tallet ble så tøft for trærne og at så mye skog døde, sier Jepsen.

En tredje målerart som også har dukket opp i Nord-Norge de siste årene er vanlig høstmåler. Denne arten har spredt seg langs kysten opp til Tromsø og forårsaker foreløpig bare lokale utbrudd.

Målerne som angriper bjørketrærne går i Nord-Norge gjerne under fellesnavnet «lauvmakk».

Vegetasjonen endres

Forskerne har også studert hva målerutbruddene får å si for økosystemet i bjørkeskogen i nord.

– På Varangerhalvøya har vi kartlagt vegetasjonen før og etter et angrep. Vi har funnet ut at tett bjørkeskog klarer seg langt bedre enn glissen bjørkeskog. Er skogen glissen, så fører målerangrepene til en fullstendig endring av bakkevegetasjonen. Lyng forsvinner og gress overtar.

Dette forklarer forskerne med to fenomener – gjødsling og lys.

Glissen bjørkeskog vokser på næringsfattige lokaliteter. Målerangrepene fører til at store mengder larve-ekskrementer og døde larver havner på bakken. Det gjødsler jorda og fremmer gressvekst, på bekostning av lyng. Denne prosessen forsterkes ytterligere av økt lysgjennomstrømning til bakken, når bladene på trærne forsvinner.

Dyrelivet endres

Endringen av bakkevegetasjonen fra lyng til gress får i neste omgang konsekvenser for dyrelivet, fant forskerne.

– Endringen fører til at vi får flere smågnagere som mus og lemmen, mens det kan se ut som den samme utviklingen virker negativt inn på reinsdyrenes bruk av de angrepne områdene.

– Dette har vi kommet fram til gjennom å telle avføringen fra dyr innenfor et gitt område. I sterkt angrepne områder fant vi mer smågnageravføring og mindre reinsdyravføring enn i mindre angrepne områder, forteller Jepsen.

Brunere Arktis

Flere forskningsbaserte studier har de siste årene vist at der skjer en «forgrønning» av Arktis og at det kan settes i sammenheng med et varmere klima.

– Men dette skjer ikke over hele Arktis. Og det skjer i høyere grad i tundraområder enn i den nordlige skogen i Arktis.

– I mange boreale områder (skogkledde områder) i Arktis har man observert en motsatt prosess, at det skjer en «forbruning». Skogen blir mindre grønn og mer brun.

– Vi tror dette kan ha sammenheng med at skogen stresses mer. Det er ikke en prosess som foregår over alt, men den er blant annet registrert av forskere i Nord-Amerika. Større insektangrep, flere skogbranner og økt tørkestress er trolig de tre viktigste faktorene bak denne bruningen av Arktis. Disse tre faktorene kan igjen forsterke hverandre, tror Jepsen.

Langsomme prosesser

Det kan ta mange tiår innen den angrepne skogen på Nordkalotten henter seg inn igjen etter et målerangrep. Reinsdyra bidrar til dette.

Noen skogområder nord i Finland som ble angrepet av bjørkemålere for mer enn 50 år siden, står i dag fortsatt nesten treløse. Det mener forskerne har sammenheng med at hardt reinbeite har hindret gjenvekst av nye trær.

– Vi studerer nå dette i et forskningsprosjekt sammen med svenske og finske kolleger. Prosjektet heter NCoE-Tundra.

– Både gjenvekst av ødelagt skog etter målerangrep og klimadrevne endringer i skogens vekstforhold, er svært langsomme prosesser. Det krever langsiktighet i forskningen. Vi behøver lange tidsserier om vi skal kunne dokumentere endringer, forteller Jepsen.

Forskerne i dette prosjektet har derfor også bidratt til å utforme et nytt system for overvåking av klimaeffekter på norsk arktisk tundra og tilgrensende skog. Prosjektet kalles KOAT (Klima-økologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra).