Bunnslam fra havna Hammerfest har vært under forskerlupen. (Foto: Microstock)
Bunnslam fra havna Hammerfest har vært under forskerlupen. (Foto: Microstock)

Bruker strøm for å fjerne miljøgifter

Har utviklet bedre metoder for å fjerne tungmetaller fra bunnslam i havnebassenger i sårbare arktiske områder.

Publisert

TBT og PCB

Tributyltinn (TBT): Brukt i stort omfang i bunnstoff til skip og båter, nå er stoffet forbudt.

Polyklorerte bifenyler (PCB): Brukt i elektrisk utstyr, bygningsmaterialer, fugemasse og maling, forbudt i 1980.

(Kilde: miljøstatus.no)

 

Arktiske områder er særlig utsatt for opphopning av miljøgifter. Lave temperaturer, isdekke og mangel på sollys gjør at miljøgifter forsvinner langsommere enn i varme strøk. I tillegg akkumuleres tungmetaller som ikke vil brytes ned i naturen.

Økt menneskelig aktivitet i sårbare områder i nord fører også til stadig mer forurensning.

– Dette krever økt fokus på ny teknologi og bevisstgjøring for å ivareta miljøet, sier Kristine Bondo Pedersen.

I sin doktorgrad ved UiT – Norges arktiske universitet har hun jobbet med å utvikle av en metode for å fjerne miljøgifter fra forurensede havnesedimenter fra arktiske strøk i Nord-Norge, Grønland og Russland.

– Havnebasseng vil helt typisk kunne bli kraftig forurenset fordi man både har avfall fra aktiviteter på land, kloakkutslipp fra skip og fra land, avrenning av industriaktiviteter på land og illegal dumping i havna, sier Pedersen.

Hun kan fortelle at det over mange år har vært kartlagt forurensning av ulike havnebassenger, men at det har vært begrenset med forskning på håndtering av problemene.

Optimalisert bruken av strøm

Kartet viser havnebassenget i Hammerfest. Fra fem steder i havna ble bunnprøver analysert og forsøkt renset med den nye elektrodialysemetoden. (Foto: (Kart: UiT))
Kartet viser havnebassenget i Hammerfest. Fra fem steder i havna ble bunnprøver analysert og forsøkt renset med den nye elektrodialysemetoden. (Foto: (Kart: UiT))

Bunnslam fra Hammerfest, Sisimut og Krasnoe ble tatt opp fra havnene med en kjempespade og sendt til Tromsø der Pedersen har utført sine analyser.

I forsøkene benyttet hun en beholder med én liter volum der en elektrode i hver ende av beholderen sørget for å gjøre løsningen strømførende, en såkalt elektrodialysisk opprenskningsmetode.

– Tungmetaller har gjerne en svak positiv ladning i løsning og vil bli trukket mot den negative elektroden. Jeg har optimalisert bruken av strøm for fjerning av ulike miljøgifter, forklarer hun.

Kristine Bondo Pedersen viser her frem instrumentet hun brukte i sine analyser av bunnslam fra havnebasseng i Arktis. (Foto: Vibeke Os)
Kristine Bondo Pedersen viser her frem instrumentet hun brukte i sine analyser av bunnslam fra havnebasseng i Arktis. (Foto: Vibeke Os)

Graden av opprensking viste seg være avhengig av type sediment. Den kjemiske sammensetning av miljøgiftene, kornstørrelse og hvordan miljøgiftene var bundet i sedimentet var blant de viktigste egenskapene for rensing.

De ulike miljøgiftene viste seg å kreve ulike betingelser for effektiv rensing; for eksempel var strømstyrke, tid, omrøring og temperatur viktig for tungmetaller, mens omrøring, lys og temperatur var viktige for tributyltinn og andre organiske miljøgifter.

Pedersen konkluderer med at det er mulig å fjerne tungmetaller, PCB og tributyltinn til akseptable nivåer og mener elektrodialysiske metoder har potensial for fremtidig sanering av havnesedimenter.

Referanse:

Kristine Bondo Pedersen: Anvendelse av multivariate analyse for utvikling av elektrodialytisk opprenskning av forurensede havnesedimenter fra arktiske strøk. Doktorgradsavhandling, UiT – Norges arktiske universitet, 2015.