Debatten om karbonutslipp og følger for oss mennesker handler ofte om konsekvenser som ikke rammer oss her i Norge så direkte.

Økt havnivå i Bangladesh, Stillehavsøyer som forsvinner og mer ekstreme orkaner i Mexico-golfen er alvorlig, men det påvirker ikke livene våre her i nord på kort sikt.

Men siden forrige klimarapport kom i 2007 har det kommet mye forskning som viser at havet har blitt surere, og at det kommer til å fortsette å bli surere i tiden som kommer. Det kan få følger for fiskerinasjonen Norge.

Et surere hav påvirker særlig dyr som er avhengige av kalk for å bygge skall eller skjell. Det gjelder en rekke planktonarter, reker, hummer, snegler og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller.

Forsuring av havet skjer i korte trekk når havmassene tar opp karbonsyre fra CO2.

Det får havets pH-verdi til å synke. Kaldt vann tar opp mer CO2 enn varmt vann, og ferskvann fra issmelting kan svekke havets evne til å nøytralisere forsuringen.

• Les også: Havet i Arktis blir surere

Det kan gjøre at havforsuringen får særlig alvorlige konsekvenser for kalde kystland som Norge.

- Potensielt problem

- For en nasjon som er så tungt inne i fiskeri, så er det klart at havforsuring er et potensielt problem. Det er veldig klar forskning nå som viser at pHen i havet har endret seg, og da er også polarområdene de mest utsatte.

Det sier Eystein Jansen ved Bjerknessenteret, som er med som hovedforfatter på den nye klimarapporten som kommer fredag.

Ifølge Miljødirektoratet har gjennomsnittlig surhet i havoverflaten økt med omkring 30 prosent på verdensbasis de siste 200 årene.

I juli i år ble andelen karbondioksid i atmosfæren for første gang målt til over 400 ppm (parts per million) ved Norsk institutt for luftforsknings stasjon på Svalbard. Så selv om temperaturene på jorda ikke har økt de siste 10-15 årene, så fortsetter karbondioksid-nivået å øke, og havene blir surere.

- Kan ikke lenger bagatellisere

Jansen kaller havforsuringen for drivhuseffektens onde tvilling. For uansett hva man gjør for å dempe virkningen av utslipp, så gjør det ingenting med havforsuringen. Den vil gå sin gang så lenge man slipper ut CO2.

• Les også: Nordmenn om klima

- Hvis det kommer en rapport som er mye mer tydelig og offensiv på det med hav, også for Norges del, så vil norske politikere måtte forholde seg til det med mye større alvor enn tidligere rapporter, sier Arne Johan Vetlesen ved UiO.

Han er filosof og ivrig klimadebattant og har blant annet gitt ut boka Nytt Klima – Miljøkrisen i samfunnskritisk lys.

Vetlesen minner om at nordmenn kjører mest bil og minst kollektivt sammenlignet med andre europeiske land, og at vi er omtrent på verdenstoppen når det gjelder ferieflyvninger.

- Det mener jeg politikerne må gå inn i, men foreløpig har det vært en slags kunstig forsinkelse eller utsettelse på å si at nordmenns forbruk er en del av problemet. Vi er ikke en modell til etterfølgelse, men er til skrekk og advarsel for andre.

Kamskjell i surere vann

Sissel Andersen ved Havforskningsinstituttet er nettopp ferdig med en studie av hva som skjer med kamskjell når havet blir surere. Funnene skal publiseres i løpet av høsten.

Kamskjell er viktig mat for dyreplankton som spises av fisk. Skjellene er også viktige fordi de binder opp karbon i havet.

I eksperimentene befruktet forskerne kamskjell og setter de bitte små larvene i vannkar med ulike surhetsgrader for å se hvordan de ble påvirket de første dagene i livet. Man antar at det er da skjellene er mest sårbare for surere vann.

Den knøttlille larven får et tynt skall allerede etter bare noen få dager, og ser da ut som et mikroskopisk kamskjell.

Skjellet er av kalsiumkarbonat, og forskerne så etter om surheten i vannet førte til deformerte skall og om færre larver overlevde.

Surhetsgraden i vanlig sjøvann i Norge kan være så lav som pH 7,98, og forskerne fylte et kar med sjøvann med surhetsgrad på 7,7, som er det de mener vi kan få i havet om hundre år dersom vi fortsetter å slippe ut CO2 som i dag.

Sammenlignet med kamskjell-larvene i kotrollgruppen, som lå i vann med pH på 7,98, så hadde larvene i vannet med pH på 7,7 lavere overlevelse og mer deformerte skall.

- Resultatene viser at surere vann har stor innvirkning på overlevelse og vekst. Dette er typisk for en rekke larver ved havforsuring, sier Andersen til forskning.no.

Påvirker ikke fisken direkte

Andre forskere ved Havforskningsinstituttet har gjort lignende studier av torskelarver, men i disse eksperimentene hadde ikke vannets surhetsgrad noen innvirkning på fiskens overlevelse.

Men selv om fisken ikke påvirkes direkte, kan endringer i næringskjeden være alvorlig, sier marinbiolog Jan Helge Fosså ved Havforskningsinstituttet.

• Les også: Koraller forandres av CO2

- Arter reagerer veldig forskjellig på endret pH-verdi, og det kan endre konkurransesituasjonen mellom arter.  Det vil si at nye arter kan begynne å dominere over andre arter.  Det kan hende nye næringskjeder kan dannes, men det går ikke an å spå hva som kan hende.

Viktig forvaltning

Fosså sier at tidligere forskning viser at endrede miljøforhold og overfiske er oppskriften på kollaps på fiskebestander.

- Det beste rådet er derfor å forvalte fiskebestandene våre på best mulig måte. Vi må ikke fiske ut lokale bestander og vi må forsøke å bevare størst mulig genetisk variasjon. Det kan godt hende artene kan tilpasse seg, men vi vet ikke hvilke deler av bestanden som har den beste evnen til tilpassing.

Han sier at selv om Norge regnes som et av landene med best fiskeriforvaltning, så er vi avhengige av at andre EU-land også gjør jobben sin i Nordsjøen, og vi er avhengige av et fortsatt godt samarbeid med Russland i Barentshavet.