– At havene blir varmere er godt dokumentert de siste ti årene, men at temperaturøkningen var såpass stor, kom som en liten overraskelse på oss.

Det sier Morten Hald, dekan og doktor i marin geologi ved Universitetet i Tromsø. Han er en av forskerne bak studien.

Relativt varmt vann som strømmer nordover, er den viktigste årsaken til temperaturøkning i Nordishavet. Det varme vannet følger med Golfstrømmen hele veien fra Mexicogulfen til Arktis.

I Framstredet, som går mellom Svalbard og Grønland, kommer vannet fra Norskehavet med Vest-Spitsbergenstrømmen. Det er i dette stredet forskergruppen har gjort målingene.

– Vi ønsket å finne ut hvor store temperaturforskjeller som har vært i det tilstrømmende Atlanterhavsvannet, spesielt sett i forhold til de naturlige klimasvingningene, sier Hald til forskning.no.

– Presise målinger har ikke eksistert i veldig mange år, og vi hadde behov for kunnskap om temperaturforandringer i et mye større tidsperspektiv enn det som var tilgjengelig, sier han.

Temperaturøkningen uten forklaring

De siste 30 årene har temperaturen steget med rundt 2 grader, hvilket er meget høyt når man ser på det i et langsiktig perspektiv.

For rundt 9 000 år siden var det svært varmt på jorden, men da var det 10 prosent mer solinnstråling.

Vi mangler en lignende forklaring på hvorfor denne økningen i temperatur forekommer i vår tid. Forskerne knytter den registrerte temperaturøkningen til hypotesen om at global oppvarming vil slå raskere og kraftigere ut i Arktis.

For å fastslå dateringen har gruppen, som også består av forskere fra Tyskland og USA, studert sedimenter fra havbunnen. De kan fastslå alderen til sedimentene ved å bruke en metode som kalles C14-datering.

Flere tokt

Man kjenner halveringstiden til karbon, og ved å måle mengden kan prøvene dateres med tilfredsstillende presisjon.

Sedimentene ble delt opp i tynne skiver som hver representerer en tidsperiode på cirka 20 år.

– Vi startet med dette prosjektet i 2007 og har hatt flere maringeologiske tokt til Svalbard. Over tid har vi fått ganske god kunnskap om hvor lag av forskjellig tykkelse ligger.

– Det er store forskjeller på mengden slam som synker til bunns forskjellige steder. På dypt vann med lite bevegelse kan det komme bare noen få centimeter på en 20-års periode, mens det langs kysten vil være betydelig større mengder slam, utdyper Hald.

Teller planktonfossiler

Forskerne ser så på fossiler etter dyreplankton i sedimentlagene.

– Vi gjør to ting med disse fossilene, som er skall etter dyr som heter foraminiferer. Først og fremst gjør vi en opptelling, sier Hald ifølge UiTs nettsider.

– De forskjellige artene av dette dyret foretrekker forskjellige temperaturer. Ved å telle opp hvilken type det er mest av i avsetningene, kan vi finne ut noe om hva havtemperaturen var den gang de levde og frem til de døde.

– Det som er viktig er at vi vet at disse organismene lever i dag, og hvilken temperatur de trives i, slik at vi får et sammenligningsgrunnlag. Vi bruker likninger som oversetter en bestemt artssammensetning av disse dyrene til havtemperatur, forteller Hald.

– Det andre vi gjør med disse fossilene er å se på skallets kjemiske sammensetning, nærmere bestemt forholdet mellom magnesium og kalsium. Dette forholdet varierer med temperaturen og forteller hva havtemperaturen var når de ble dannet, sier Hald.

Pol-isen trues

Temperaturøkningen er bekymringsverdig, fordi den fortsetter en trend med reduksjon av sjøis i Nordishavet.

Konsekvensene er vanskelig å forutse, men i henhold til føre var-prinsippet er mange forskere bekymret for hvordan økosystemet kan reagere på balanseforskyvningen.

- På grunn av blant annet sjødyr som lever på bunnen, blir det visse sammenblandinger av lagene, hvilket er en mulig feilkilde. Vi har gått den veien at våre resultater er mer konservative enn de kunne vært, avslutter Morten Hald.

I tillegg til Dr Hald er stipendiatene Steffen Aagaard-Sørensen, Katrine Husum og Katarzyna Zamelczyk fra Universitetet i Tromsø med i forskningsgruppen.

Referanse:

R.F. Spielhagen m.fl; Enhanced Modern Heat Transfer to the Arctic by Warm Atlantic Water; Science 28 januar, 2011: Vol. 331 no. 6016 ss. 450-453; DOI: 10.1126/science.1197397. Les sammendraget.

Lenke:

Universitetet i Tromsø: Varmeste tiår i manns minne

University of Colorado at Boulder: Warming North Atlantic water tied to heating Arctic, according to new study