Hvordan står det egentlig til med selen nede i havet? Det vet vi veldig lite om.  (Foto: Audun Rikardsen)
Hvordan står det egentlig til med selen nede i havet? Det vet vi veldig lite om. (Foto: Audun Rikardsen)

Sammen med selen ned i dypet

Forskere utstyrer sel med kamera og sensorer for å finne ut hva den driver med der nede.

Publisert

Forsøk på dyr

Forskerne hos Akvaplan-niva i Tromsø samarbeider med kolleger ved Institutt for arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø og fra Havforskningsinstituttet om dette prosjektet. De har i tillegg knyttet til seg en rekke internasjonale eksperter på området.

Før Tromsø-forskerne fikk gå i gang med denne forskningen, måtte de gjennom en omfattende søknadsprosess knyttet til dyrevern.

Martin Biuw synes det er bra at forskerne følges nøye opp når de vil forske på dyr. 

– Vi er interessert i at det vi lærer om dyrene er relevant. Det får vi best til om dyrene viser en adferd under forsøkene som er så naturlig som mulig, sier han. 

– Vi har en del kunnskap om hvor dyrene holder til og hvor dypt de dykker.

– Men det viktigste spørsmålet: Hvordan står det egentlig til med selene og hvalene til en hver tid? Det vet vi fortsatt svært lite om.

Martin Biuw er forsker hos Akvaplan-niva i Tromsø. Han leder et prosjekt der seler nå blir utstyrt med ny teknologi.

Mobiltelefon-teknologi

Teknologien er akkurat den samme som alle med en ny smarttelefon går rundt med i lomma. Har du en sportsapp på mobilen, så bruker du den.

En liten chip med et akselerometer gir informasjon om både kroppsbevegelser og endringer i fart og retning.

Teknologien er den samme som finnes i nye smarttelefoner. (Foto: (Illustrasjon: prosjektet))
Teknologien er den samme som finnes i nye smarttelefoner. (Foto: (Illustrasjon: prosjektet))

Denne chipen kan snart gi forskerne kunnskap om selens daglige energiforbruk og hvor mye energi selen lagrer i fettet sitt, og dermed kan forskerne også få vite hvor selen finner maten sin.

Med et lite kamera på selen kan forskerne også få øye på hva den spiser.

Mangler kunnskap om sel

Telling av sel har vist at det er drøyt 1,4 millioner dyr i Vestisen mellom Grønland og Jan Mayen og drøyt 600 000 dyr i Østisen nord for Karahavet i Russland.

Diskusjonen om hvor mye fisk som grønlandssel og andre selarter spiser, går tidvis høyt mellom dyrevernere og fiskere.  

– I dag har vi rimelig god kunnskap om antall sel i Nord-Atlanteren, men vi vet for lite om hvor mye energi en sel i havet behøver og dermed hvor mye den spiser, forteller Martin Biuw.

– Selv om både Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø har kommet med estimater på dette, er det fortsatt knyttet en viss usikkerhet til disse tallene. Forholdene kan dessuten endre seg fra år til år.

– Vi vet heller ikke sikkert hva som står øverst på menyen hos grønlandsselen, om det er polartorsk, lodde, krill eller noe annet. Og vi vet ikke hvordan dette endres mellom sesonger og fra år til år.

Forskningstokt til Vestisen

Gamlemåten å forske på grønlandssel har ofte dreid seg om å dra på forskningstokt til Vestisen mellom Grønland og Jan Mayen.

Selv om mye av denne forskningen har vært godt, er problemet at den bare gir oss et øyeblikksbilde av hva selen spiser der og da. Menyen og energiinntaket kan være et helt annet når selen befinner seg ute i havet.

Forskere har også tatt i bruk satellittsendere for å overvåke selenes vandringer og dykkadferd. Men også denne teknologien gir begrenset innsikt i hva dyrene foretar seg mens de dykker.

Ned i havet om ikke lenge

Om forskerne får bekreftet at teknologien deres fungerer i et nytt forsøksanlegg utenfor Tromsø, kan de om et år eller to feste det samme utstyret på ville seler oppe på isen ved Grønland.

 

Teknologien forskerne nå utvikler skal bli med selene ned i havdypet. (Foto: Audun Rikardsen)
Teknologien forskerne nå utvikler skal bli med selene ned i havdypet. (Foto: Audun Rikardsen)

 

For å få tak i informasjonen fra et instrument festet på en sel i Arktis, så kreves det satellittoverføring av dataene. Men mengden data som kan sendes på denne måten er svært begrenset. Derfor må avanserte beregninger skje allerede i instrumentet. Det er for å utvikle disse beregningsmetodene som selene nå studeres i detalj i forsøksanlegget utenfor Tromsø.

Og fungerer det på sel, så er forskerne overbevist om at det også vil fungere på hval.

Forsøkslaboratorium utenfor Tromsø

Nå foregår altså forskningen på seler som svømmer rundt i en laksemerd i Kaldfjorden utenfor Tromsø.

Martin Biuw og hans samarbeidspartnere på Universitetet i Tromsø har i mange år hatt en ide om at et slik laboratorium for sel kunne bygges i Norge.

Nå står det klart.

– Å bygge dette forsøksanlegget var en mye større jobb enn vi hadde forestilt oss. Men nå har vi et unikt laboratorium ute i havet. Vi har allerede fått en rekke henvendelser fra selforskere andre steder i verden som ønsker å bruke det.

Kan måle oksygenforbruk

Forskerne har i det nye laboratoriet sitt allerede fått en del ny kunnskap om hvordan selens svømmeadferd påvirkes av hvor mye fett den har lagret på kroppen. Dette har de klart gjennom å feste henholdsvis lodd og flytelementer med vest utenpå selene, for å simulere effekten av ulik kroppskondisjon.

– Selen har det som oss mennesker: Er du tykk må du jobbe hardt for å dykke ned under vannet, men flyter lett opp igjen.

–Er du tynn kommer du deg lett ned under vannet, med får det tøffere når du må opp igjen.

Dette ser forskerne tydelig på data fra aktivitetsmåleren.

I det nye forsøksanlegget kan forskerne også måle selens oksygenforbruk under et dykk ned i vannet.

Det vanlige for en grønlandssel er å dykke ned i 5-15 minutter om gangen. Men den kan være nede opptil en halvtime før den må opp for å hente mer oksygen.

Selen fyller ikke lungene med luft før de dykker, slik vi mennesker gjør. Tvert imot blåser den mye av luften ut av lungene. Det gjør den blant annet for lettere å kunne dykke ned fra overflaten.

Oksygenet den behøver lagrer selen i blodet og musklene.

Se hvordan selen jakter på en stim med småsei inne i forsøksmerden. Legg merke til hvordan dyret setter opp farten når det nærmer seg fisken. Her er et lite kamera festet til en av selene i forsøksanlegget utenfor Tromsø. Ute i havet kan et slikt kamera kanskje brukes til å fortelle oss hva selen faktisk spiser.

 

Ansiktsgjenkjenning i havdypet

Når den nye teknologien forskerne utvikler skal festes til ville sel eller hval ute i havet, må altså dataene sendes tilbake til forskerne via satellitt.

I tillegg til informasjon om energiforbruk og kroppskondisjon, vil forskerne også vite hva selene spiser, og hvor mye. For å få til det planlegger de et tilleggsprosjekt der et kamera tar bilder av byttedyrene.

– Men i likhet med aktivitetsdata er bildedata alt for store til å kunne sendes fra et dyr nede i havet og opp til en satellitt, forteller Biuw.

Derfor planlegger forskerne å bruke avanserte algoritmer for mønster-gjenkjenning, lik algoritmer som brukes til for eksempel ansiktsgjenkjenning i kameraer og mobiler.

– Disse algoritmene går gjennom bildene med en gang, og kan forhåpentlig fortelle oss om det for eksempel er krill, lodde eller polartorsk selen fanger.

– Får dette prosjektet støtte fra Forskningsrådet vil forskere fra Norsk Regnesentral hjelpe oss med dette. Det blir veldig arbeidskrevende og en skikkelig utfordring.

– Men det er viktig at forskning også er risikosport, erklærer Biuw.

Får forskerne til dette, så er det altså igjen den samme teknologien de benytter som gjør at smarttelefonen din eller det smarte kameraet ditt kan kjenne igjen ansikter.