Denne dingsen registrerer alle typer fall og gjør det tryggere for eldre å bo hjemme lenger.  (Foto: Sintef)
Denne dingsen registrerer alle typer fall og gjør det tryggere for eldre å bo hjemme lenger. (Foto: Sintef)

Denne dingsen varsler når bestemor faller

Trykkmålinger gjør at en nyutviklet fallsensor oppdager fall som dagens produkter ikke registrerer. Det vil gjøre det tryggere for eldre å bo hjemme.

Publisert

Tall

Verdens helseorganisasjon har anslått at 1/3 av alle personer over 65 år faller hvert år og 50 prosent av skaderelaterte sykehusinnleggelser i denne gruppen skyldes fall. Cirka 40 prosent av alle skadedødsfall skyldes fall.

Om prosjektet

SINTEF og Tellu har utviklet og testet fallsensoren i et ett-årig forprosjekt med midler fra Regionale Forskningsfond Hovedstaden og EU-prosjektet HEADS som jobber med å utvikle programvareplattformer for IoT-applikasjoner. De søker for tiden om ytterligere midler slik at de kan få til et hovedprosjekt hvor de i løpet av tre år skal kunne klargjøre fallsensoren for markedet. Den vil da kunne inngå i alle trygghetsalarmer.

Tellu er et IoT- og applikasjonsselskap med utspring fra Ericsson. Tellu har utviklet en skalerbar IoT-plattform som tilbys globalt gjennom partnere. Tellu har betydelig aktivitet innenfor velferdsteknologi, e-helse og personsikkerhet.

Ifølge Helsedirektoratet var det i 2010 registrert 73 000 trygghetsalarmer i Norge. Dette tallet regner man med at vil øke kraftig i løpet av de nærmeste årene ettersom stadig nye velferdsteknologier blir tilgjengelig.

Mange eldre ønsker å bo hjemme så lenge som mulig, men en forutsetning er at de kan føle seg trygge. En ny fallsensor vil bidra til dette. Den klarer å registrere alle typer fall – også såkalte sigefall, som nåværende produkter ikke oppdager.

Grunnen til at denne typen fall har vært så vanskelig å oppdage er at g-kreftene er små ettersom bevegelsene nærmest foregår i sakte film.

– Et sigefall er et fall uten sterke g-krefter i spill, altså ikke noe Donald Duck-fall. Dette er en type fall hvor man siger ned, for eksempel langs veggen eller sengekanten, og blir sittende på gulvet, forteller Sintef-forsker Anders Liverud.

Oppdager alle fall

Den nyutviklede fallsensoren oppdager fall ved å sammenligne trykkendringer mellom én sensor festet på brukerens overkropp og sensorer plassert i husets rom.

Når trykkeendringene i sensoren festet til overkroppen øker, registrerer den at brukeren faller.

Liverud kan forsikre at sensoren vil oppdage fallet uansett hvor fort eller langsomt det skjer.

– I motsetning til vanlige barometre som måler et absolutt trykk i atmosfæren, registrerer våre sensorer trykkendringer. Dette gjør at vi oppnår mye mer nøyaktige målinger, som oppfatter høydeendringer på ned mot én centimeter, og derfor klarer å oppdage alle utslagene, sier han.

Trykkmålingsteknologien er ikke ny i seg selv. Det er den samme som fly bruker til å registrere høydeforandringer. Men dette er første gang teknologien blir tatt i bruk for å lage en fallsensor.

Filtrerer trykkendringene

Hovedutfordringen for forskerne har vært å finne en måte å filtrere ut trykkendringer som ikke skyldes fall. Dette kan være en dør som åpnes eller et ventilasjonsanlegg som starter.

– Her har vi kommet frem til flere lure løsninger slik at man klarer å skille fall fra trykkendringer som skyldes andre forhold, forteller utviklingssjef i Tellu Knut Eilif Husa. Men han vil ikke gå ut med konkrete opplysninger ettersom det er søkt patent på flere av disse metodene.

Dagens fallsensorer bruker akselerasjons- og orienteringsmålinger, som gjør at de er avhengig av en viss akselerasjon og at man havner i horisontal stilling for å registrere fallet.

– De er unøyaktige både ved at de ikke oppdager alle fall, men også fordi de kan oppdage for mange fall, forteller Husa.

Skal sørge for øyeblikkelig hjelp

Gjennom det EU-finansierte prosjektet HEADS har forskerne utviklet en programvareplattform som er tatt I bruk for å overvåke at alle enhetene til enhver tid fungerer og gjør det mulig for fallsensoren å kommunisere med en alarmsentral.

Ved hjelp av blåtann-teknologi skal sensoren kunne kobles opp mot en trygghetsalarm eller telefon slik at brukeren kan få øyeblikkelig hjelp.

– Om man først faller er det viktig å få hjelp raskt. Forskning viser at skadene gjerne blir større jo lengre tid det tar. Ved å redusere tiden fra man faller til man får riktig hjelp, så synker også omfanget¨sykelighet og dødelighet, forteller Liverud.

Flere kan bo hjemme

I dag er 50 prosent av alarmene man får fra trygghetsalarmene som er manuelt utløst, forårsaket av fall. Det er den største enkeltstående årsaken til ulykker hjemme hos eldre, og fall er ofte årsaken til at eldre mennesker havner på institusjon.

Når folk først faller er det mange som opplever en negativ spiral ved at de isolerer seg hjemme, ikke tør gå ut og får dårligere balanse slik at det er større fare for å falle igjen. Å ha løsninger for at folk skal vite at det blir oppdaget om de faller har høy verdi og betyr mye for at folk skal kunne bo lenger hjemme, presiserer forskeren.

– Vi har jobbet mye med dette de siste årene, men teknologien har ikke vært moden nok. Før nå. Vi tror denne fallsensoren vil gi en trygghetsfølelse som gjør eldre i stand til å leve et aktivt liv uten tilsyn, slik at de kan bo i eget hjem lengst mulig, sier Liverud.