Nedbør og vannlekkasje er de vanligste årsakene til skader på såkalte kompakte tak. Dette er flate tak som ikke er bygget slik at luft kommer til.

– Luftlekkasjer er en vel så stor årsak til skader i de skrå tretakene, sier forsker Lars Gullbrekken i Sintef.

Han har undersøkt hva som skal til for å bygge klimarobuste tretak.

Det har han gjort ved å bruke målinger fra en værstasjon i et forsøkshus på Gløshaugen i Trondheim. Den ble plassert ved taket og måler både utendørs temperatur, vindhastighet- og retning, samt lufthastighet.

Studien er en del av ett større arbeid med å utvikle nye retningslinjer for skrå tretak.

Tre er en moderne klimavinner

Sammenlignet med stål og betong er bruk av tre som bygningmateriale mer klimavennlig på grunn av langt lavere CO2-utslipp.

Og tre blir et stadig mer aktuelt materialvalg for store bygninger, også i bærekonstruksjoner og som isolasjonsmateriale.

– Strengere krav til mindre CO2-utlipp og bruk av energi gjør at det blir viktigere og viktigere å finne klimavennlige materialer. Det skjer mye nytt i bruken av tre, nå brukes tre i konstruksjoner opp til ti etasjer. Tre vokser naturlig, er enkel å høste og utnytte, sier Gullbrekken.

Forskeren understreker derfor hvor viktig det er å teste ut nye løsninger for å få nye og oppdaterte retningslinjer.

Skrå tretak må luftes

Skrå tretak bygges med en luftespalte mellom taktekkingen og undertaket. Det er to hovedgrunner til at tretakene må luftes: Den ene er for å hindre temperaturøkning på taktekkingen som kan føre til snøsmelting og ising i takrenner og nedløp, mens den andre årsaken er at fukt må ventileres ut av konstruksjonen.

Gullbrekken forklarer at store istapper fra takrenna kan være tegn på at et tak er dårlig lufta.

– Det finnes per i dag bare anbefalinger til luftespalter til tretak opp til 15 meters lengde med takvinkel høyere enn 10–15 grader. Da anbefalingene ble laget var erfaringen at det ble problemer med å lufte bort varme hvis taket ble lengre.

– Basert på målinger og beregninger har vi funnet ut at det er godt mulig å bygge både lengre og flatere tak enn tidligere anbefalt, konkluderer han.

Ny måte å lufte på

Det vanlige er at mønetak luftes gjennom åpninger nede ved takrennen og oppe ved mønet. Et av Gullbrekkens funn er at luftingen kan skje ved at lufta går gjennom hele taket, fra takrennen ved raftet, over mønet og ned til neste raft.

– Det er ikke alltid praktisk mulig eller estetisk ønskelig med lufting i mønet. Et problem kan være at det kan komme inn vann og snø. Målingene våre viser at lufting fra raft til raft er effektivt, også for bratte tretak, sier forskeren.

Hva som er anbefalt størrelse på luftspalta avhenger av takets størrelse og oppbygging.

– I dag brukes det mye mer isolasjon enn før. Vi har sett at luftspalta kan være mindre enn det som anbefales fordi økt isolasjonstykkelse gjør at det blir mindre varme som må ventileres vekk. På grunn at dette kan en både bygge lengre tak og kanskje også redusere luftspalta.

Solcellepanel som taktekke

Gullbrekken mener neste skritt må være å kunne bruke solcellepanel som taktekke. Han har så vidt sett på dette i doktorgradsprosjektet sitt.

– I dag monteres solcellepanelet utenpå et tett tak. Det beste hadde vært å utvikle et system der selve solcellepanelet kan fungere som taktekking, da sparer man materialer og kostnader. Det finnes foreløpig ikke noen godt dokumenterte løsninger så her er det store mulighet for innovasjon! Vi må for eksempel finne ut hvordan det best kan tilpasses norske vintre, sier Gullbrekken.