Midt-Norge har mange små og mellomstore produsenter som lager nisjeprodukter – alt fra pyntebær til eksklusive lakseprodukt.

Dette er eksklusive produkter til høy pris, og ofte med kort holdbarhet. Problemet er marked og salg.

Det finnes både hotell, restauranter og privatkunder som kunne tenkt seg et rikere utvalg av matspesialiteter og fått tilgang til nisjeproduktene, men kontakten mellom produsent og forbruker stopper opp av flere grunner:

Mange av de trønderske småbedriftene mangler for eksempel et salgs- og markedsføringsapparat, og flere av produktene passer heller ikke inn i de tradisjonelle distribusjonskanalene til butikker og restauranter.

Prosjektet LogiMat har som mål å kunne løse noen av disse utfordringene gjennom å utvikle kompetanse og løsninger for logistikk, marked og vekst og et nettverk mellom aktørene.

Smarte og effektive logistikkløsninger skal sørge for at lokale matspesialiteter blir å finne på norske restauranter og butikker – og ikke bare europeiske.

Distribusjon er vanskelig

– Vi ser at lokale produsenter gjerne vil inn i butikker og restauranter, men finner det vanskelig å benytte de tradisjonelle kanalene som dagligvarekjedene benytter, sier forsker Heidi Dreyer som til daglig jobber med logistikk i Sintef.

– De må da få varen sendt til et lager for så å fraktes ut i butikk.

I tillegg opplever lokale produsenter at varene “forsvinner” i det store mangfoldet når de kommer ut i butikkene, og blir usynlige så lenge at de går ut på dato. Og erfaringen at det blir for dyrt for småprodusentene å finne andre løsninger å gjøre dette på.

Noen lokalprodusenter klarer seg likevel. Enkelte osteprodusenter har for eksempel benyttet Tine meierier som har sitt eget distribusjonssystem for produktene sine.

Nisjeprodusentene kjører osten sin til nærmest Tine-meieri som samler opp produktene og siden kjører de ut til hver enkelt skole, butikk og restaurant.

Matkjedene overtar

Arvid Hatling har helt til nylig vært daglig leder i bedriften SagaMat i Steinkjer som produserer ulike lakseprodukt. I dag sitter han som styreleder i det nyopprettede Trøndelagmat, et samvirke for nisjematprodusenter i regionen.

Han mener LogiMat og Trøndelagmat har mye av de samme mål og agenda:

– Vi har gode produsenter i Trøndelag og gode produkter som dessverre altfor få får benyttet. De fleste bedriftene starter nemlig opp med en markedsidè og bruker et par år og alt av penger på å få utviklet et kvalitetsprodukt.

Når det så går mot marked, stopper det hele opp og blir tøft. Små bondegårder kan rett og slett ikke klare å ta seg av både av utvikling, markedsføring, produksjon, logistikk. Det er her TrøndelagMat kommer inn i bildet:

– Vi vil hjelpe til på salgs- og markedsføringssiden.

– Så dere mener det er her det strander?

– I stor grad. Matkjedene har overtatt kontrollen i for stor grad i butikkene og gjør at mye av mangfoldet blir borte. De små aktørene har ikke ressurser til profesjonalitet. Butikksjefer er i tillegg stresset og kan ikke forholde seg til mange små enkeltaktører.

Forente krefter

Arvid Hatling mener det trenges èn kanal ut til butikker og storhusholdninger og at TrøndelagMat kan bli denne kanalen.

– Vi er helt i startfasen, men i løpet av et par år vil vi nok ha flere ansatte og 15-20 produsenter under vår vinger, mener han.

– Når vi nå forener krefter med forskere og høyskoler på logistikksiden, tror jeg det er sjanse for bedring på dette området og at vi får se en endring. Midt Norge er et av de største produksjonsområdene for mat i hele Norge, og det må vi få vist fram.