Støy fra trafikken forårsaker hjerte- og karsykdommer, som tar livet av nesten 150 nordmenn hvert år.

Når en flyplass skal utvide trafikken, når nye veier skal anlegges i et boligområde eller en bit av E6 skal omreguleres og flyttes noen meter, lager myndighetene som regel et støykart i ulike farger for å vise hvor stor ulempen blir for deg.

Men et tall og en fargekode er i mange tilfeller til liten nytte. Du vil heller høre hvor bråkete det faktisk blir.

– Fargekoder og tall blir for abstrakt. Det er vanskelig å skjønne hvordan det egentlig blir. Da er det bedre å lage lyden kunstig før noe blir bygd, sier Erlend Viggen på Sintef IKT. 

Han har sammen med et knippe andre unge forskere laget et simuleringsverktøy som kan produsere lyden av hvordan ting vil bli i en tenkt byggesituasjon – før veien eller flyplassen er lagt. 

Visualiserer lyden

Forskerne kaller det for visualisering av lyd, eller auralisering. De har brukt ett års tid på å lage verktøyet MAUS. Dette er et rent simuleringsprogram som etterligner hvordan lyden høres ut for en mottaker som står ute i nærheten.

Tilsvarende teknikker benyttes internasjonalt til å sjekke lyden i konsertsaler, kirker eller jernbanestasjoner før de bygges. Fordelen er at du kan utbedre en plan i forkant i stedet for å rette opp feil i etterkant.

Viggen viser frem en modell av en parkeringsplass på storskjerm.

– Denne plassen ligger rett over veien her mot NTNU. Så har vi laget en tenkt vei her, og en lytter plassert der, midt på plassen, sier han og peker.

Forskerne har gjort lydopptak av en bil med mikrofoner plassert på for- og bakskjerm. Bilen kjører jevnt i 30, 50 eller 80 km/t. Denne basislyden legges inn i programmet.

– Om du sto her, og en bil passerte deg, ville lyden endre seg fra du så bilen til den forsvant, sier Viggen. Han forklarer at de ulike veiene lyden tar fra bilveien til lytteren, er markert gjennom en rekke røde striper, kalt lydbaner. Lydbanene er tegnet inn i modellen sammen med linjer der lyd blir reflektert og bøyd av på grunn av bygg i nærheten.

Så spiller Viggen av lyden i rommet. Den høres realistisk ut. Han flytter mottakeren nærmere veien før ny avspilling, og lyden blir høyere. 

Hvordan høres utbedringer på en vei?

– Skal det gjøres utbedringer på en vei, og for eksempel bygge en støyskjerm, kan lokale beboere selvfølgelig på forhånd se på et kart at fargekodene vil endre seg noe, sier Viggen. Men det er fortsatt vanskelig å forstå endringen.

Med et kjapt grep legger han inn en liten vegg i simuleringsmodellen og kjører lydbildet på nytt.

Bilen høres dermed svakt idet den nærmer seg. Lyden tas ned når kjøretøyet passerer veggen og øker så raskt når den har passert. For å gjenskape lyden av trafikk – altså ikke bare lyd fra én bil – legges det til flere lydspor.

Bruksområder

Foreløpig er det bare forskerne som lytter til trafikklyden, men de mener det finnes gode anvendelser for verktøyet videre. De tror for eksempel at utbyggere av veier kan dra nytte av MAUS.

Rundt om i Norge er det veistrekninger med for mye støy og som må utbedres. Dette kan skje ved hjelp av støyskjermer eller voller i ulike høyder, men også via andre tiltak, som å sette ned farten på strekningen eller stenge for tungtrafikk.

– Vi vet jo ikke hvordan teknologien kommer til å bli tatt i bruk i praksis. En idé er at myndighetene kan gjennomprøve og sammenligne tiltak før en bestemmelse blir tatt. De kan også potensielt være interessert i å la beboere lytte på forskjellige lydalternativer for å plukke den de synes er minst slitsom. På denne måten kan man kanskje unngå både konflikter og kostbare endringer i etterkant, sier Sintef-forskeren. Han påpeker at verktøyet neppe kommer til å være åpent for alle og enhver.