Se for deg en laksemerd på 160 meter i diameter, som er over 10 meter dyp og huser opptil 200 000 laks i ulik størrelse.

– Å ha kunnskap om vannmengden er helt sentral for å kunne dosere riktig mengde lusemiddel. Overdosering skader fisken, og underdosering gjør at lusa overlever. Derfor har lusebehandlingen til dels vært et sjansespill til nå, sier forsker Zsolt Volent i Sintef.

Nå skal han og kollegene finne ut hvordan vannmengden best kan beregnes, og den beste måten å sette ut og montere dukene som tetter merdene på - såkalt settemetode. 

Duken festes rundt merdene for å gjøre den tett, og forskerne har testet ut fire ulike duk-design under ulike strømforhold i vannet.

Forsøk i kjempetank

For å skaffe mer kunnskap om beregning av vannvolum og dermed mer nøyaktig dosering av medisin, har Sintef Fiskeri og havbruk satt i gang en rekke forsøk ved sitt laboratorium, strømningstanken i Hirtshals. Både videoteknologi og regnemodeller har vært blant forskernes våpen i jakten på den optimale lusebehandlingen.

– Laboratoriet er utstyrt med et stort vannbasseng hvor man kan simulere både bølger og strøm. Dette gjør det mulig å teste utstyr for havbruksbransjen i stor skala – og under trygge former, forteller Volent.

– Felles for dukene som ble testet, er at alle har et design som  gjør det mulig å beregne vannvolumet i ettertid. Men det som skjer etter avlusningen har også stor betydning. Derfor gjennomførte vi en del slippforsøk – for å studere hva som skjer med merden når duken skal av, forklarer forskeren.

Må unngå panikk

Grunnen til at forskerne tester ut såkalte slipp er fordi det er viktig at duken ikke presses opp av strømmen og trenger fisken sammen når den skal av, noe som kan redusere vannvolumet.

- Fisken blir også stresset når de blir trengt sammen, og det kan skape panikk. Panikk fører til at oksygenet blir brukt opp for fort, og det kan føre til fiskedød, sier Volent.

Resultatene så langt viser at det er å anbefale å bruke den settemetoden som gir best fyllingsgrad.

Prinsippet er at du setter duken motstrøms eller 90 grader på strømmen. Deretter må du gradvis lukke duken på den siden hvor vannstrømmen går fra merden. Så festes duken gradvis og lukkes helt mot oppstrømssiden - på begge sider samtidig. 

Fisken rømmer ved for sterk strøm

Forsøkene viser at det ikke er tilrådelig å sette duk i strømhastigheter over 35 centimeter i sekundet. Faren er stor for at både duken og merden blir dratt under vann hvis strømhastigheten overskrider denne grensen.

- Resultatet er at fisken rømmer, forteller Volent.

Det betyr at en vellykket avlusing med duk krever måling og kartlegging av strømmen i området både rett før og under avlusingsoperasjonen. Men for lite strøm er også et problem: Svært lave strømhastigheter kan gi for lite vann i presenningen. Det gjør det vanskelig å beregne vannvolumet matematisk.

– En avlusingsopperasjon kan ta opptil en og en halv time og vannstrømmen kan øke kraftig i løpet av denne tiden på grunn av for eksempel tidevannet, legger forskeren til.

Utvikler kurs for bransjen

Når alle dataene fra forsøkene er behandlet, vil Sintef komme med klare anbefalinger om hvordan de ulike dukene bør settes ut, og hvor mye vann det faktisk befinner seg i merden etter at duken er montert. Målet er å utvikle et kurs for personell som jobber med avlusing i oppdrettsbransjen.

–Det vil forhåpentligvis bidra til mer effektiv avlusing – og samtidig spare miljøet, sier forskeren.

Forsøkene ble gjennomført i samarbeid med flere industriaktører, og er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond.