Etter ulykken med den nedsmeltede atomreaktoren i Fukushima jobber japanerne med å skape en ny grønn industri, basert på kunnskap fra norsk offshorevirksomhet. De skal fange kreftene fra vinden som blåser i havet utenfor den herjede reaktoren.

Forskere ved Universitetet i Kyoto har nylig konstruert, testet og rigget opp en flytende vindturbin som nå produserer 100 kW i havområdet utenfor den japanske østkysten. Det har de gjort på knappe 18 måneder.

Etter Fukushima er ikke kjernekraft lenger et godt nok alternativ for framtidas strømproduksjon i Japan. Planen til myndighetene er å oppskalere mølla og etablere sin egen industri og flere flytende vindparker i kystområdet hvor det blåser nok til å erstatte hele kjernekraftverket med fornybar energi.

– Norge har teknologien

Vindkraftforsker John Olav Giæver Tande berømmer japanernes satsing, men etterlyser politisk handlekraft til å gjøre det samme her hjemme.

– Norske teknologer har allerede kunnskapen som japanerne jobber så intenst for å utvikle, sier Tande, som er direktør for forskningssenteret Nowitech, vår egen, nasjonale satsing på offshore vindkraft.

– Norge har verdens mest avanserte offshoreindustri kombinert med kunnskap om maritim operasjoner i verdensklasse.

• Les også: - Bygg flytende vindmøller langt til havs

I 2009 sjøsatte Hydro og Statoil verdens første fullskala flytende vindturbin, kalt Hywind, utenfor Karmøy. Den flytende turbinen har overrasket teknologene med å produsere mer enn forventet – i tillegg til at den opererte for fullt selv da orkanen Dagmar herjet norskekysten i desember 2011.

Nå planlegger Statoil en park med tre til seks havvindturbiner basert på teknologien i Hywind.

– Vi har kunnskapen, samtidig er vi i den unike posisjon at vi har ressursene til å ta dem i bruk fordi vi har oljefondet. Nå bør norske politikere kjenne sin besøkelsestid og bidra til å skape en ny eksportindustri knyttet til flytende offshore vind.

– Vi ligger allerede et hestehode foran japanerne og kan ta en viktig bit av det framtidige markedet, sier Tande.

Offshore vindkraft er så langt lite utbygd sammenlignet med landbasert, men i kraftig vekst. Europa ligger i tet med planer om å øke fra fire til 40 gigawatt (GW) offshore vindkraft før 2020. Innen 2030 er det europeiske målet å nå hele 150 GW.

– Det er god grunn til å tro at det siste store spranget mye skal dekkes av kraft fra flytende vindmøller som kan operere på dypt vann og langt til havs.  I tillegg kommer stor satsing også i Kina, Japan, Korea og USA, sier Tande.

Billig å forurense i Europa

Et skjær i sjøen for alle som ønsker mer fornybar kraft er ifølge forskeren kvotesystemet som ligger til grunn for EUs klimapolitikk. Gjennom direktivet forplikter Norge til å øke fornybar energiproduksjon med nesten ti prosent innen 2020.

– Om vi erstatter fossil energi med fornybar, vil det naturligvis redusere våre CO2-utslipp, så enkelt er det egentlig, sier Tande.

Kvotesystemet skal i utgangspunktet bidra til dette.

– Men med lave kvotepriser kan det kan synes som det beste har blitt det godes fiende: Kvotene har tvert i mot har gjort satsingen på fornybare energialternativer ulønnsom rent teknisk-økonomisk, sier han.

Kvotesystemet baserer seg på et fast antall kvoter, eller sagt med andre ord en viss mengde utslipp. En kvote tilsvarer et tonn CO2. Om denne mengden med utslipp reduseres, blir kvoteprisen lavere. Det blir altså salg på varen. 

– Enkelt forklart kan vi si at kvotene representerer 100 kartonger med melk. Men, dersom flere melkekunder velger å drikke vann i stedet, sitter man med et overskudd av melk. Det gjør at kjøpmannen setter ned melkeprisen nok til at melka allikevel blir solgt.

– Med andre ord: Melka blir fremdeles produsert – og deretter solgt til spottpris, så lenge noen i det hele tatt vil ha den.

Når vi ser på dette prinsippet i energisammenheng, betyr det at hver grønn energiprodusent som kommer inn i markedet, samtidig bidrar til å presse ned prisen på kvotene. Selv om de egentlig har levert varen som EU etterspør – nemlig mer fornybar kraft.

– Løsningen er egentlig enkel. Politikerne må stramme inn på antall tilgjengelige kvoter, så vil det koste å forurense. Dette var nylig oppe som forslag i EU parlamentet, men ble dessverre stemt ned, sier Tande.

Strategidirektør Knut Alfsen i Cicero er langt på vei enig med Tande:

– Problemet er ikke at vi har kvoter. Men at vi har for mange kvoter, sier Alfsen.

Han mener vi har for lave ambisjoner når det gjelder å redusere utslipp og at dagens kvotesystem bidrar i negativ retning:

– De lave ambisjonene er en følge av at vi ikke har koordinert de energipolitiske tiltakene våre på globalt nivå. Sammen med dårlige økonomiske tider har det ført til svært lave kvotepriser i Europa.

– De lave kvoteprisene, sammen med stor usikkerhet og framtidige reguleringer av klimagassutslipp i Europa og andre steder, hindrer satsinger på nye teknologiske lavkarbonløsninger, deriblant vindmøller til havs, sier Alfsen.

Oljemøller

I Japan satses det derimot kraftig på fornybar kraft – uavhengig av kvotepriser. Landet har tatt steget inn i en ny æra og satt en fast og høy pris på all strøm – uansett om det er kull eller vind som er opphavet til den.

– Skal Norge lykkes med å skape industri av flytende havmøller, må vi ta andre virkemidler i bruk. En ide er å bruke møllene til å elektrifisere sokkelen – og la oljeindustrien, som har tjent seg rike på fossil energi, ta regninga for å utvikle en ny fornybar-basert industri, sier forskningssjef Magnus Korpås ved Sintef.

• Les også: - Vindkraft løser energiproblemet

Han er ekspert på kraftmarkedet og integrering av ny kraft i det eksisterende nettet. Han mener de flytende kraftverkene er det som skal til for å gjøre norsk oljeutvinning mer miljøvennlig.

– Det er stor sannsynlighet for at CO2-utslippene på norsk sokkel kommer til å øke i årene som kommer hvis vi ikke tar grep. Skal Norge holde sin klimasti ren, må vi redusere de nasjonale utslippene våre, og offshoresektoren er noe vi vet vi må gjøre noe med, sier Korpås.

Årsaken er at stadig flere felt som utvinnes er mer energikrevende enn før. De er lenger unna, ligger på store dyp og har behov for energi til å holde brønnene stabile under utvinning.

–Løsningen på dette for Norge er enten å betale seg ut av problemet gjennom å kjøpe kvoter – eller å gjøre noe med det. Jeg mener klart at det lureste er å gjøre noe med problemet, sier Korpås.

Medisinen forskningssjefen foreskriver, er å bruke flytende vindmøller for å forsyne oljeplattformene med nok og grønn kraft. I tillegg kan overskuddskraft fra disse vindturbinene føres til land via kabler, som også kan brukes som back-up når det ikke blåser.

– Slik vil hver plattform bli en grønn energiprodusent i tillegg, noe som vil redusere både CO2-utslippene fra offshorevirksomheten og øke den grønne energiproduksjonen vår, sier Korpås.

Fordelene er ifølge forskeren at de fleste plattformene våre ligger i områder med egnet havdyp for flytende vindmøller og mye vind.

– En kraftfull symbiose, så å si, avslutter Korpås.