Kan droner for eksempel brukes til å oppdage jordbevegelser? (Foto: Torgeir Vaa, Statens Vegvesen)
Statsetater vil vurdere bruk av droner
Jernbaneverket, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statens Vegvesen vil sjekke hvordan bruk av droner kan kobles opp mot overvåking av flom, skred og infrastruktur.
Droner er fjernstyrte, ubemannede fartøy som finnes i mange utgaver, for eksempel som ubemannede helikoptre, fly eller multirotorluftfartøy.
Forskere ved Sintef har nylig levert en rapport til de tre etatene, der de kartlegger erfaringer og anvendelser av droneteknologi rettet mot naturfarer og infrastruktur.
Kan droner for eksempel brukes til å detektere jordbevegelser, eller sjekke hvordan faunaen endrer seg etter en regulering?
– I utgangspunktet ønsker vi å se på naturhendelser som flom og skred i forhold til vei, bane og bebyggelse, opplyser Bjørn Kristoffer Dolva i Statens Vegvesen.
Han leder prosjektet NIFS (Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred) der NVE, Statens Vegvesen og Jernbaneverket samarbeider.
– Dette er relativ ny teknologi, og vi hadde behov for å få en status på området.
Overvåking uten menneskelig risiko
Fram til nå har droner blitt lite brukt til denne form for inspeksjoner. Det er mest eiendomsmeklere som har benyttet teknologien til å skaffe seg gode oversiktsbilder over hus og tomter i forbindelse med kjøp og salg.
I tillegg brukes droner blant annet innen anleggsbransjen for å få oversikt over masseuttak.
Men IKT-forskerne Aksel Transeth og Esten Ingar Grøtli ved Sintef, forteller at teknologien kan benyttes til mer enn dette:
– Hålogaland Kraft gjør en del inspeksjoner av kraftlinjer ved hjelp av droner, og teknologien kan også brukes til å inspisere bruer og tunneler som ellers medfører klatring eller bruk av lift for å kunne inspisere.
– Ikke bare kan dronene brukes til å granske selve brua, men utvides til for eksempel å undersøke støttemurer plassert mot vann. Droner vil være ideelle alle steder der arbeidere gjerne må drive risikofylt klatring for å skaffe seg et overblikk, dette gjelder også offshore, sier Grøtli.
Fotografere forløp og utvikling
Transeth forteller om mulighetene som teknologien åpner for. Man kan bruke kamera på dronen, fotografere mange ganger med overlapp på bildene, og så sette de sammen.
Da vil man for eksempel kunne skaffe seg 3D-modeller som kan gi nyttig informasjon – med en nøyaktighet ned på et par centimeter.
– Det er også mulig å koble radar og laser til en drone. Laseren vil være god på avstandsmåling og vil også penetrere vegetasjon – noe ikke et vanlig kamera gjør. Det vil stoppes av løvverk og granbar, sier Grøtli.
– Radar kan brukes i mørke, i tåke eller annet dårlig vær, og er blant annet nyttig i beregning av snømengder. Kartlegging av snøforhold-brukes igjen for å kunne beregne flom til våren.
Riktig tidspunkt
De to forskerne mener at timingen til de tre etatene er god. Droneteknologien er mer moden enn før, det skjer stadig mer uttesting, og det åpner seg muligheter med tilgang på bilder og data som man ikke har hatt tidligere.
– Vi ser at når det gjelder infrastruktur, er det få repeterende oppdrag og at bildene gjerne blir tatt i etterkant av en hendelse. Det positive ved automatisering og bruk av droner på et tidlig stadium, er at man kan sammenligne med tidligere målinger, sier Grøtli.
Han opplyser at det britiske selskapet Cyber Hawk, nå har landet en avtale med Network Rail i Storbritannia om droneinspeksjon av landets jernbanelinjer.
Over nyttår vil Jernbaneverket, NVE og Statens Vegvesen diskutere innholdet i rapporten.
