Stiller ut sin egen orgasme

Istedenfor å skrive en kronikk om intimitet, masturberte flere kjønnsforskere mens de tegnet ned sin egen orgasme med blyant. Nå skal orgasmene stilles ut.

Publisert
Flere forskere og kunststudenter fikk en blyant, en papirlapp og beskjed om å tegne ned sin egen orgasme mens de masturberte. Alle tegningene blir nå stilt ut. (Foto: Anne Sliper Midling)
Flere forskere og kunststudenter fikk en blyant, en papirlapp og beskjed om å tegne ned sin egen orgasme mens de masturberte. Alle tegningene blir nå stilt ut. (Foto: Anne Sliper Midling)

En orgasme ser ut som runde krøller, en annen går rett til værs, mens en tredje er en bitteliten prikk.

I dag åpner utstillingen Sammen om det? på Galleri KIT ved NTNU i Trondheim.

Foruten å se deltakernes tegninger av orgasmer, kan publikum vandre mellom DNA-tepper, få pasientarmbånd med korte tekster fra science fiction-filmer eller oppleve et prosjekt som handler om en søndagsmiddag som setter ordinære slektskapssystemer på spill.

Og ja, noe av det oppleves overraskende intimt. Så kanskje møter man seg selv litt i døra også?

Forskningsformidling på nye veier

– Som prosjektledere ønsket Jørgen Lorentzen og jeg å formidle forskningen på en ny måte, sier Wencke Mühleisen, professor ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Anne Sliper Midling)
– Som prosjektledere ønsket Jørgen Lorentzen og jeg å formidle forskningen på en ny måte, sier Wencke Mühleisen, professor ved Universitetet i Stavanger. (Foto: Anne Sliper Midling)

– Nåtidens grenser mellom det private og det offentlige er mer sammenvevd, og ikke adskilt slik det var for noen tiår siden, forklarer Wencke Mühleisen, professor ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med forskere fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo og Nettverk for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger, jobber hun nå med forskningsprosjektet “Being Together: Remaking Public Intimacies”.

Prosjektet handler om situasjoner der intime, seksuelle og personlige temaer er en del av det offentlige rom som i for eksempel kunst, politikk, litteratur og underholdning.

Mühleisen ønsket å fortelle om intimitetsforskningen på en ny og annerledes måte.

– Sjangerene i akademia er litt fastlåste, og det er viktig også for forskere å tørre å gå utenfor trygge og vante rammer. Istedenfor å skrive en kronikk, tok jeg kontakt med Kunstakademiet i Trondheim ved NTNU, sier hun.

Kranglet, lekte og tenkte

– Det var to ulike kulturer som møttes. Kunstnerne ønsket å la ting være åpent, mens forskerne ønsket å konkludere, sier Christel Sverre, førsteamanuensis hos Kunstakademiet i Trondheim ved NTNU. (Foto: Anne Sliper Midling)
– Det var to ulike kulturer som møttes. Kunstnerne ønsket å la ting være åpent, mens forskerne ønsket å konkludere, sier Christel Sverre, førsteamanuensis hos Kunstakademiet i Trondheim ved NTNU. (Foto: Anne Sliper Midling)

Resultatet ble et tett samarbeid med åtte masterstudenter. Etter ett år, fire workshops, utallige eposter, telefonsamtaler og planleggingsmøter er verkene klare for utstilling.

– Vi har lekt, tenkt, kranglet og utfordret hverandre for å ende opp med en utstilling, og en bok, om dette møtet, sier Christel Sverre, førsteamanuensis ved Kunstakademiet i Trondheim ved NTNU.

– Kunstnerne ønsker å gjøre verden større gjennom å stille spørsmål. Kunst er ofte en tilstand, mens vitenskap gjerne er en påstand. Forskerne og kunststudentene hadde ulike utgangspunkt, og dette skapte frustrasjon og spennende utfordringer.

– Forskerne hadde behov for flere rammer, og ville forklare og konkludere Kunstnerne ønsket å la ting være åpent, være i prosess og heller stille spørsmål, forklarer Sverre.

Nå håper de at publikum kan ta del i spørsmål og påstander, samt oppleve egne reaksjoner i møtet med intimitet gjennom å ta turen til Galleri KIT. I februar kommer også en bok om møtet mellom kjønnsforskerne og kunstnerne.

Lenke:

Les mer om utstillingen Sammen om det?