Bare seks prosent av de som tar lærerutdanning eller utdanning i pedagogikk, har vært utenlands i løpet av studietiden. Dette er klart lavest i en fersk undersøkelse fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).

– Et studieopphold i utlandet vil øke lærernes kulturelle forståelse og kompetanse, sier kunnskapsministeren.

Han synes at det er synd at så få lærerstudenter får tatt studieopphold i utlandet. Han forventer endringer nå som grunnskolelærerutdanningen skal revideres og utvides fra fireårige løp til femårige mastergrader.

– Jeg forventer at studentmobiliteten øker. I vårt utkast til rammeplan for den nye femårige masterutdanningen er det internasjonale aspektet tydeliggjort og konkretisert. Jeg forventer at institusjonene følger dette opp på gode måter, sier Isaksen.

Krav om studentutveksling

Men det er ikke naturgitt at lærerutdanningene skal være så utpreget nasjonale som de er i dag.

Da Universitetet i Bergen (UiB) for noen år siden reviderte lektorutdanningene, ble studentutveksling løftet høyt på agendaen.

– Vi sa: I sjettesemester skal det være reell åpning for studentutveksling. Vi utviklet avtaler med noen utvalgte universiteter i England, Frankrike, Tyskland og Sør-Afrika. Samtidig er vi liberale med studenter som ønsker å besøke andre institusjoner og land, sier Endre Brunstad.

Brunstad er professor i nordisk fagdidaktikk og språk og leder for programstyret for lektorutdanningen ved UiB. Han mener at det flere gode grunner til at flest mulig lærerstudenter tar et studie- eller praksisopphold utenlands. Faglige grunner, først og fremst.

Bombardert av impulser

– For en framtidig lærer i språk gir det stor verdi å få studere og leve i den kulturen og det språket man skal undervise i. Studentene kommer tilbake med mange nye impulser, ofte også nye temaer til masteroppgaver. På utenlandsopphold får de fordype seg i temaer som vi ikke tilbyr, og det er noe av meninga med slike opphold: Å bli eksponert for noe nytt, sier Brunstad.

Han vektlegger at den internasjonale settingen og samværet med studenter fra en rekke land, er verdifullt i seg selv.

– Å bli bombardert med flerkulturelle impulser er kjempeviktig for de som skal bli lærere i en norsk skole i endring, og som skal åpne opp verden for elevene. At flere lærere har vært ute i verden og opplevd noe annerledes, vil styrke norsk skole, sier Brunstad.  

Mer åpen og dynamisk nå

Én som har blitt bombardert med flerkulturelle impulser, er Håkon Digernes Osmundsen.

Han går siste året på den femårige lektorutdanningen ved UiB, med fordypning i fremmedspråk. Underveis har hatt et sju uker langt studieopphold i Frankrike, deretter et helt semester på Lancaster University i England.

– Utenlandsoppholdene har gjort meg bedre rustet til å bli en god lærer. Å måtte tilpasse meg andre systemer og ha erfart at det finnes andre måter å lære på, har gjort meg mer åpen og dynamisk, sier Osmundsen.

– Jeg jobber som frivillig leksehjelp for innvandrerbarn ved siden av studiene. Jeg har utenlandserfaringene med meg, vet at læringskulturer er ulike og klarer å være lyttende og fleksibel i min egen praksis.

Skapte engasjement

Den kulturelle læringen og merverdien var spesielt stor i Frankrike, mener Osmundsen. I Caen fikk han bra innblikk i fransk populærkultur. Da han kom tilbake til Bergen og hadde praksis i videregående skole, kunne han trekke på egne erfaringer og si: «Denne franske tv-serien er kjempestor i Frankrike akkurat nå.»

– I praksisen brukte jeg også Youtube-videoer som var superpopulære i Frankrike, og som slo veldig godt an blant elevene mine. Jeg laget Spotify-lister med fransk musikk til dem. Alt dette bidro til å løfte undervisningen min og skape engasjement og motivasjon blant elevene mine, sier Osmundsen.

Han trakk også franske studentvenner direkte inn i undervisningen, for å gi elevene enda tettere erfaringer med fransk liv og kultur.

Tre kontinenter om dagen

På Lancaster-universitetet fulgte Osmundsen blant annet et kurs i moderne indisk skjønnlitteratur, noe UiB ikke tilbyr. Dette førte videre til at han skrev bacheloroppgave om de indisk-britiske forfatterne Salman Rushdie og Amit Chaudhuri.

– Utenlandsoppholdene har gitt meg dypere og rikere forståelse av fagene mine og hvordan de blir forstått i ulike land. Hvordan man tilnærmer seg læring og metodikk.

– Jeg har vokst personlig, med venner og nettverk i flere land. Daglig er jeg i kontakt med venner på minst tre kontinenter, mange av dem tidligere studievenner fra England og Frankrike, sier Osmundsen.

– Ved å være ute fikk jeg også et skarpere blikk på den norske utdanningstradisjonen, legger han til.

Morgendagens lærere må ut

Marianne Aasen (Ap) sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, en komité som hun også ledet i årene 2009–2013.

Dagens lærerstudenter er morgendagens lærere. For dem er det særlig viktig med et utvekslingsopphold utenlands, slik Aasen vurderer det.

– Å bo og studere utenlands innebærer også å se seg selv og norsk skole utenfra. Du ser lettere hva som fungerer godt i Norge, og hva som kan bli bedre, sier hun.

– Og da blir man også bedre lærere?

– Man får faglig input fra et bredere tilfang. Man får et internasjonalt perspektiv med i kofferten. Vi lever jo i en global, sammenvevd verden. Våre lærere skal forberede barn og unge på et globalisert samfunn.

– Mange kommer til å jobbe i internasjonale bedrifter, internasjonale utfordringer slår inn i Norge, kunnskap og teknologi er internasjonal og spres fort. I en slik situasjon gir utvekslingsopphold i utlandet en egenverdi.

– Skal man få alt dette under huden, bør man bo i et annet land. Det rekker ikke med en kort ferietur, sier Aasen.

Ikke vanskelig å få til

Aasen mener at det bør ikke være så vanskelig å legge reelt til rette for studentutveksling nå som høyskolene skal utforme nye programplaner for en femårig grunnskolelærerutdanning.

– Det kan være lurt å se til NHH og BI, som gjør det bra på studentutveksling og har en innarbeidet forventning om at studentene faktisk reiser ut i et gitt semester. Skreddersydde opplegg med et begrenset antall utenlandske læresteder som man allerede har tett faglig samarbeid med, er en god vei å gå, sier Aasen.

Hun påpeker at allerede Kvalitetsreformen fra 2003 knesatte prinsippet om at norske universiteter og høyskoler skal legge til rette for at alle studenter skal kunne ta et utvekslingsopphold utenlands.

– Vi vet at dette prinsippet behandles temmelig uforpliktende i mange fagmiljøer. Vi hører om fagpersonell som sier til studentene: «Ja, dere kan dra ut, men jeg råder dere fra det.» Dette er helt bakvendt, slik kan vi ikke ha det, fastslår Aasen.

Insentivet styrkes

Heller ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tror at det bør bli altfor krevende å legge reelt til rette for studentutveksling i lærerutdanningen. Ett ekstra studieår gir i seg selv åpninger.

Professor Endre Brunstad mener at det bør være helt uproblematisk å passe inn studentutveksling i den nye, femårige grunnskolelærerutdanningen.

Tre viktige vilkår må innfris for å få økt studentutveksling, ifølge Brunstad. Det handler om god informasjon til studentene om mulighetene, allerede ved semesterstart. Det handler om strukturelle aspekter: At man rydder plass i studieløpet. Ikke minst handler det om holdninger og forventninger blant de ansatte.

– Studentutveksling skal ikke være bare for de eventyrlystne. Det skal tvert imot være normalen. Førti prosent av lærerstudentene våre på fremmedspråk tar nå utveksling, men tallet bør bli høyere. Utbyttet av slike opphold er jo så stort, sier Brunstad.

Flest mulig bør ha det

Marianne Aasen minner om hensikten med studentutveksling: Å utvikle seg faglig.

– Kunnskap og vitenskap er global, og vi i Norge har så mye å lære av andre, samtidig som vi har mye å gi også, mener Aasen.

– Norge har ikke verdens beste utdanning i ett og alt, også vi har mye å lære. Det gjelder også for lærerutdanningen. Et studieopphold utenlands gir stor merverdi både faglig, kulturelt, språklig, sosialt og menneskelig. Det gir større perspektiver og en ekstra kompetanse som flest mulig bør ha, sier Aasen.