Aktive skoler har en engasjert ledelse som tar ansvar for internasjonaliseringsarbeidet og involverer lærere. (Foto: Colourbox)
Internasjonalt samarbeid avhenger av rektor og lærer
Norske grunnskoler som deltar i internasjonalt samarbeid, har stort utbytte av det. Flere hadde fått muligheten hvis kommunen som skoleeier var en sterkere pådriver, mener skolene selv.
Skolene som har deltatt i internasjonale samarbeidsprogram, gir en klart mer positiv vurdering av internasjonalisering enn skolene som ikke har deltatt.
Skoler som har deltatt, oppgir at internasjonalisering er et ledelsesansvar, mens skoler som ikke har deltatt, ofte delegerer ansvaret til lærere.
62 prosent av skolene som har deltatt i samarbeidsprogram, oppgir at skoleledelsen kjenner til målene for internasjonalisering av grunnopplæringen, mens bare 22 prosent av de som ikke har deltatt, kjenner til målene.
En stor andel av skolene svarer at internasjonalt samarbeid øker den faglige gevinsten for elever, virker kompetanseutviklende for lærere og er et positivt bidrag til det sosiale miljøet og faglige tilbudet.
Flere skoler oppgir at arbeid med internasjonalisering er ressurskrevende.
Mangel på økonomiske ressurser og tid, samt omfattende søknadsprosedyrer, oppgis av flere skoler å være barrierer for arbeidet med internasjonalt arbeid.
Undersøkelsen ble sendt ut til alle offentlige og offentlig finansierte grunnskoler. I overkant av 300 svar gir en svarprosent på 10,5 prosent. Svarraten er relativt jevnt fordelt på fylkesnivå.
Sigdal ungdomsskole i Buskerud har et ganske omfattende internasjonalt engasjement. Årlig får alle tiendeklassingene tilbud om et ukesopphold på en partnerskole i Tsjekkia eller Nederland. Senere er elever og lærere fra partnerskolene på besøk i Sigdal.
– Jeg tror ikke at internasjonalt samarbeid står og faller på skoleeiers innsats. Det står og faller på lokalt initiativ ved den enkelte skole. Man må ville noe, sier rektor Stig Jørstad ved Sigdal ungdomsskole.
Internasjonalt samarbeid står og faller på lokalt initiativ ved den enkelte skole, sier Stig Jørstad. (Foto: Privat)
– Vi har drevet med dette i 15 år, og det fungerer godt. Vi har funnet partnerne våre selv og utviklet nettverket selv, sier Jørstad.
Han etterlyser egentlig ikke mer formaliserte nettverk i kommunen.
– Men vi er da også eneste ungdomsskole her i kommunen, så det er ikke så mange å ha nettverk med.
Reiser likevel
På Sigdal ungdomsskole er ansvaret for skolens internasjonale bestrebelser tydelig forankret i skoleledelsen, ifølge rektor Jørstad. Han skulle gjerne sett at det fantes bedre finansieringsordninger for bredere utveksling hvor hele klasser drar ut. Men heller ikke mangelfulle offentlige støtteordninger er noe uoverkommelig hinder, forsikrer han.
– Vi samler inn penger som gaver. Og vi har egne avtaler for kompensasjon for lærerne som reiser ut. Alle er med og bidrar, sier Jørstad.
Stort utbytte
Sigdal ungdomsskole ser ut til å være et unntak. Mange andre skoler oppgir at kommunen som skoleeier ikke bidrar nok til kontakt med skoler i andre land.
Dette er blant funnene i en fersk rapport om internasjonalt samarbeid i grunnskolen fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).
Undersøkelsen ble sendt ut til alle offentlige grunnskoler. Om lag halvparten av skolene som svarte, har deltatt i internasjonale samarbeidsprogram. Om skolene har deltatt eller ikke i internasjonale samarbeidsprogram, påvirker svarene i stor grad.
– Utbyttet er stort for skoler som satser på internasjonalt samarbeid. Det er særlig skoler som ikke har deltatt som etterlyser informasjon og arenaer for å diskutere internasjonalisering, sier Stig Helge Pedersen, seniorrådgiver i SIU.
Funnene skiller seg fra tilsvarende rapport om videregående opplæring fra 2012. På videregående finnes i større grad arenaer for å diskutere internasjonalt samarbeid, både muligheter og erfaringer. For videregående skoler er fylkeskommunen som skoleeier en sentral samarbeidspartner i arbeidet med internasjonalisering.
På grunnskolenivå ser bildet annerledes ut. De fleste skolene mener at kommunen ikke har nedfelt mål for internasjonalisering av utdanning. Enda flere skoler mener at kommunen ikke er noen pådriver for internasjonalt samarbeid.
– Mange skoleledere ønsker seg mer ressurser og klarere prioriteringer fra kommunen, sier Pedersen.
Annonse
Trenger skoleleder som leder
Hvordan blir internasjonalt arbeid organisert ved skolene?
Også her går det et ganske tydelig skille mellom skoler som har deltatt i internasjonale samarbeidsprogram som Erasmus+ og Nordplus og skoler som ikke har det.
På skoler som deltar aktivt, ligger ansvaret for internasjonalisering tydelig hos rektor og ledelsen. På skoler som ikke har deltatt, er ansvaret delegert til den enkelte lærer.
– De skolene som har kommet lengst med internasjonaliseringsarbeidet i grunnskolen, har til felles at de har en engasjert ledelse som tar ansvar for arbeidet og involverer lærere, forankrer arbeidet i skolens strategier og planer og legger til rette for at arbeidet inngår i relevante faglige arenaer på skolen, sier Stig Helge Pedersen.
