Overgripere har brukt tilgivelse som instrument til å dekke over seksuelle overgrep. I dag er norske kirkesamfunn langt mer bevisste. Men den krenkedes posisjon må styrkes, mener forsker.
Seksuelle krenkelser handler om at en som har mer makt i en relasjon enn den andre anvender seksualisering på en slik måte at den andres intimitetsgrenser blir krenket.
Tilgivelse er blitt anvendt til å opprettholde og forsterke krenkelsen.
Stipendiat Tormod Kleiven mener at kirkesamfunnene må ta et oppgjør med misbruk av tilgivelse.
- Tilgivelsens innhold er misbruk dersom den brukes til å opprettholde posisjonene i relasjonen, mener Kleiven.
- Både kirken og krenkeren må ansvarliggjøres for at krenkelsene har funnet sted.
Tildekking erstattes med åpenhet
Erkjennelsen av at seksuelle krenkelser fant sted på kirkens arena, vokste fram hos sentrale ledere i kirken på begynnelsen av 1990-tallet. Utarbeidelsen av planer for hvordan kirkesamfunn i Norge skulle håndtere denne type anklager, startet i 1995.
- Denne typen atferd har vært kjennetegnet av tildekking i kirkesamfunn verden over, sier stipendiat Tormod Kleiven.
Han mener utviklingen har gått i en positiv retning, sett fra den krenkedes side. Norske kirkesamfunn har utarbeidet retningslinjer som legger opp til en kultur for åpenhet.
- Men vi har fortsatt en vei å gå, mener Kleiven.
- Vi må skape en åpenhetskultur, slik at de som opplever dette tør å stå fram. De må da kunne forvente å bli ivaretatt, mener forskeren.
Savner forankring i teologien
Tormod Kleiven.
Tormod Kleiven har i sin studie sett på retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser i kirken og hvordan disse er blitt anvendt i håndteringen av anklager mot kirkens tillitspersoner om seksuelle krenkelser.
Retningslinjene preges av et juridisk språk, der jussen som fagfelt har lagt premissene for hvordan vi skal forstå slike situasjoner. Forskeren etterlyser imidlertid at kirken setter sitt eget språk på dette.
- Språk skaper virkelighet, og misbruk av tilgivelsens teologiske innhold er aktualisert gjennom flere av krenkelsessakene i studien, sier Kleiven.
Han ønsker en drøfting av innholdet i menneskets ansvarlighet, og en teologisk forståelse av rettferdighet. Dette danner grunnlaget for å behandle tilgivelsens rettmessige plass.
- Den juridiske arena er viktig, den snakker om straffbare handlinger og etterforskningshensyn. Men kirken må også på egne premisser forankre forståelsen og håndteringen av seksuelle krenkelser i teologien.
Annonse
- Kirkens teologiske selvforståelse har i alt for liten grad vært premissgiver til å sørge for at den krenkede faktisk blir ivaretatt, understreker Kleiven.
