Kjønn i magiens verden

J. K. Rowling fletter inn politiske budskap mot rasisme og undertrykking i sine Harry Potter-bøker, men er hun like vidsynt i forhold til kjønnsroller? Og når Tolkiens alver skifter kjønn i overgangen fra bok til film, er dette fordi kvinnesynet i Ringenes Herre er håpløst gammeldags? Historier med magisk eller religiøst innhold kan fortelle oss mye om samfunnet de ble skapt i.

Publisert

Sikkert er det, ifølge religionshistoriker og alveforsker Jeanette Sky, at jenter finner noe de liker i Tolkiens verden. Hun forteller at med Peter Jacksons filmatisering av Ringenes Herre-bøkene fikk interessen for alver en kraftig oppsving.

- Den første ‘alvebølgen’ virker dominert av unge jenter, sier Sky. De kvinnelige alvene i Ringenes Herre framstilles som idealiserte kvinner; de er sterke og tøffe, og har bare positive egenskaper. I Storbritannia er alveverden tradisjonelt knyttet til en slags jenteverden: det er prinsessealver og tylldrømmer. Britiske foreldre ville nok ha problemer med at sønnene ikledde seg alvevinger og tyllskjørt.

Men Tolkiens alver er knyttet til en slags middelalderverden, ikke til prinsesser og tyll, mener Sky. I Norge er jentene mest fremtredende i avisreportasjer om fenomenet, men også unge gutter lar seg nok fascinere av for eksempel Legolas-figuren, som Jeanette Sky ser på som en androgyn figur.

- Rent bortsett fra at han som mannlig alv kan delta i krigshandlinger som andre menn, synes han nærmest å være kjønnsløs. Han er den utpreget minst maskuline av de mannlige heltene både når det gjelder utseende og fremtoning, sier Sky.

Historiker, teolog og Tolkien-ekspert Nils Ivar Agøy forteller at Tolkien tok et bevisst oppgjør med viktoriatidens oppfatning av alver som små, søte og barnslige og ville presentere et mye eldre (og, mente han, sannere i mytologisk forstand) syn på dem. Dette vekket reaksjoner fra mange lesere, men synet på alver har siden endret seg, ikke minst på grunn av Tolkiens innvirkning.

Tolkiens kvinnesyn

"Ringenes Herre, To tårn."
"Ringenes Herre, To tårn."

Agøy kan fortelle at Ringenes Herre møtte kritikk kort tid etter utgivelsen. - Det er veldig få kvinner i bøkene, og få handlende kvinnefigurer. Det er betraktet som en svakhet at det er så lite kjærlighet og sex. Det er også blitt hevdet at Tolkien formidler et veldig tradisjonelt kjønnsrollemønster. Agøy mener at litteraturvitere ofte har skjelet til miljøet Tolkien levde i når de lanserte denne kritikken. Tolkien ble født i 1892, i engelsk middelklasse, og ble formet av det synet man der hadde på kvinner og menn. Han var professor ved Oxford i en tid hvor det akademiske miljø var sterkt mannsdominert, og privat var de fleste av hans nære venner menn. Det som faktisk er overraskende er hvor mye han klarte å frigjøre seg fra dette, mener Agøy, som i sin bok om den berømte forfatteren nevner at Tolkien i 1910 holdt et debattinnlegg til støtte for suffragettene.

Kvinner - ikke på slagmarken

Agøy mener at lesning av de mindre kjente bøkene til Tolkien nyanserer kvinnesynet.

- Tolkien mente utvilsomt at kvinner ikke hørte hjemme på slagmarken, og dermed heller ikke i store deler av handlingen i Ringenes Herre. I mindre ekstreme sammenhenger er kvinnene til stede. Hvis man leser Silmarillion, ‘Ufullendte fortellinger om Númenor og Midgard’ og The History of Middle-earth bekreftes forklaringen om at det er krig og farlig ferd som gjør at det mangler kvinner i Ringenes Herre. Men dette betyr ikke at Tolkiens kvinner kun utfyller en tradisjonell kvinnerolle. I Silmarillion vises det til kvinnelige høvdinger. Og det finnes sterke kvinner i Ringenes Herre, som den rohanske skjoldmøya Eowyn og alvedronningen Galadriel. Eowyn er ikke låst til et kjønnsrollemønster, hun deltar til og med i et slag. I Silmarillion fortelles det at Galadriel var leder for et stort opprør lenge før begivenhetene i Ringenes Herre.

- Problemet er at Tolkien skriver på en måte som er fremmed for de fleste lesere i dag. Han regnet med at folk ville legge bedre merke til små detaljer. Galadriel er en veldig spennende og kontroversiell skikkelse. Dette er imidlertid ikke helt lett å pusle sammen bare ut fra Ringenes Herre, mener Agøy.

Guttebøker?

"Jeanette Sky er religionshistoriker og ekspert på alver."
"Jeanette Sky er religionshistoriker og ekspert på alver."

Gjennom de 25 årene Agøy har vært involvert i Tolkien-miljøet har han ofte møtt forestillingen om at bøkene overveiende leses av gutter og menn.

- Det er lite undersøkt, men jeg er ikke overbevist om at dette er riktig, sier Tolkien-forskeren.

- Det er en kanskje svak overvekt av gutter og menn som melder seg inn i Tolkien-foreninger, men ellers er nok dette med mannsdominansen blant leserne en sannhet som blir bekreftet av at man gjentar den. Det er ofte ganske nært 50-50 kjønnsfordeling i sammenhenger der Tolkien diskuteres.

Ringenes Herre på film

Peter Jacksons filmatisering tildeler den kvinnelige alven Arwen en større rolle enn hun har i bøkene.

- Ethvert kulturelt produkt må oppdateres og tilpasses en ny tid om det skal overleve som fenomen, sier Jeanette Sky.

- Dersom de hadde vært helt tro mot boken, ville ikke filmen i samme grad ha appellert til kvinner og unge jenter; dermed ville den heller ikke ha truffet i vår kultur. Endringen er påfallende i scenen i den første filmen hvor Arwen redder hobbiten Frodo. I boka er det en mannlig alv som står for redningsdåden. - Dette er et viktig grep, fordi det tidlig plasserer en kvinne i en sentral posisjon, mener Sky.

Nils Ivar Agøy syns det er lett å forklare den økte vektleggingen av Arwens rolle: I dag forventer folk å se kjærlighet og kvinner, så det er ren markedstilpasning. - Men Arwen er jo viktig også i bøkene, og Tolkien regnet nok med at hun, som Galadriel, ville bli lagt mer merke til fra hun blir nevnt første gang. Peter Jackson har bare gjort henne tydeligere, og sånn sett er ikke dette en alvorlig endring i forhold til Tolkiens idé. - Imidlertid representerer Arwens oppførsel en kulturkollisjon mellom bok og film i det at bokens Elrond, Arwens far, definitivt ikke ville tillatt sin datter å reise ut i villmarken for å forsøke å finne Frodo.

Harry Potter - en moderne helt?

"Harry Potter, Fangen fra Azkaban"
"Harry Potter, Fangen fra Azkaban"

De viktigste heltene i Ringenes Herre er og blir likevel menn. Dette er ikke så overraskende med tanke på når og av hvem bøkene ble skrevet. Men en annen magisk helt har i de senere årene entret scenen. Harry Potter springer ut av fantasien til en moderne kvinne, Joanne Kathleen Rowling. Likevel synes de mannlige karakterene å være de viktigste, også her.

- At hovedpersonen er en gutt, er kanskje ikke overraskende tatt i betraktning den kostskole-tradisjonen Rowling her skriver seg inn i. Sett fra forlagsperspektiv var nok dette svært velkomment, mener Sky.

Hun mener at forlagsverdenen har en idé om at gutter ikke leser bøker med kvinnelig hovedperson, mens jenter leser uansett. Og om ikke jentene kan identifisere seg med helten, kan de forelske seg i ham. J. K. Rowlings forlag regnet i tillegg med at gutter ikke ville lese bøker av en kvinnelig forfatter, og skjulte forfatterens kjønn ved bare å bruke forbokstavene i navnet hennes. Dette ble imidlertid fort avslørt, og guttene har så visst ikke latt seg skremme!

- Jenter kan identifisere seg med Hermine, Harrys skolevenninne, som jo er viktig i bøkene, sier Jeanette Sky. - Men i bøkene er det vanskelig å se henne som en heltinne i starten, fordi hun er beskrevet på en ganske negativ måte. I filmen gis hun tidligere en viktig rolle, og hun er penere. Men både i bok og film blir hun til tider irriterende “jentete”; skoleflink og opptatt av regler, med stadig hevet pekefinger.

Dobbelt budskap

- Harry Potter-bøkene har et dobbelt budskap i forhold til kjønn, mener Sky, og viser til at miljøet i trollmannsverdenen er strukturelt bygget opp slik at det skal være likhet mellom kjønnene. Det er ingen forskjeller i forhold til evner og muligheter.

- Rowling klarer imidlertid ikke å følge opp dette. Kvinnene og jentene i historien blir ikke ordentlige karakterer slik som guttene. Med unntak av Hermine, som nærmest er kjønnsløs fram til bok 4, fremstår jentene som statister i en rivaliserende og følelsesladet kamp mellom gutter, hevder Sky.

Familielivet er også stereotypt: spesielt tydelig blir dette i familien til Harrys beste venn Ronny Wiltersen. Den framstår som rotete, men kjærlighetsfull. Fru Wiltersen er husmoren og den strenge oppdrageren, herr Wiltersen er den morsomme og lekne faren. Sønnene i familien er svært synlige i sin rivalisering, mens den eneste søsteren kun er synlig idet hun rødmer.

- Det er fascinerende at Rowling har havnet i denne formen, mener Sky. Det kan virke som hun gjerne vil skape en likestilt verden, men ikke helt klarer å fullføre det.

Speiler vår kultur

"Sky har skrevet boken Alver. Naturens barn - kulturens skapninger."
"Sky har skrevet boken Alver. Naturens barn - kulturens skapninger."

- Verdiene i vårt samfunn befestes hver gang de gjentas i den magiske verdenen, sier Jeanette Sky. Hun har forsket på alvetro gjennom historien, og viser i boka Alver - naturens barn, kulturens skapninger at idéer om alver alltid har fortalt noe om forholdet mellom kjønnene. I middelalderen var alvene seksuelle fristere, som var farligere for kvinner enn for menn. Kvinner kunne bli fanget på sitt eget gårdstun, og måtte reddes av en mann. Menn kunne redde seg selv ved hjelp av kristne symboler.

I Victoriatiden, som er den perioden Sky retter sitt hovedfokus mot, har alvene endret karakter.

- Det skjer i denne perioden en sterk grensedragning mellom kjønnene. Man går fra en enkjønnsmodell til en tokjønnsmodell. Medisinske funn fra den tiden viste at kvinnen ikke bare var en mann med penis vrengt innover. Dette ble fanget opp i populærkulturen, hvor den medisinske forskjellen fikk følge av andre idéer. Mannen ble forbundet med fornuft og kultur, kvinnen med følelser og natur. Alver var naturens vesener, og ble en del av kvinneverdenen og barnelitteraturen. Det at alveverden ble identifisert med kvinner kulminerte i at ordet fairy ble tatt i bruk om homofile menn, påpeker Sky.

Moralisme?

- Det som kjennetegner mye av denne litteraturen er blandingen av det tradisjonelle og det nyskapende. Litteraturen speiler veldig mye av vår kultur, nå som i Victoriatiden. Kanskje viser dobbeltheten i Rowlings univers at vi har idealer om likestilling, samtidig som vi ikke er så likestilte. De samme trekkene finner vi kanskje igjen i andre kulturelle uttrykk, mener Sky.

- Likevel stilles det strengere krav til kulturelle uttrykk som rettes mot barn, fordi de nettopp tenkes å prege en ny generasjons forestillinger om viktige ting som kjønnsroller og familiekonstellasjoner, eller forskjellen på rett og galt. Paradokset er at vi ikke vil at barnelitteraturen skal bli fullstendig moralistisk heller. Fantasiverdenen som vi møter i eventyr og barnelitteratur skal på den ene siden være romantisk, underholdende og hevet over det hverdagslige, men samtidig må den spille på gjenkjennbare strukturer og idealer i en samtid for å fungere, påpeker hun.

Vanskelige tider

Jeanette Sky hevder i boken sin at magisk litteratur har hatt en vekstperiode i perioder med vanskelige sosiale eller politiske kår. Hun mener at dette har betydning også i forhold til dagens interesse for Harry Potter og Ringenes Herre. - Det er selvsagt en tilfeldighet at begge filmene ble lansert like etter 11. september 2001. Men jeg tror historiske hendelser bidrar til å skape et publikum som er mottakelige for denne typen bøker og filmer. Folk kjenner igjen de tragiske hendelsene, og man ser en tydelig kamp mellom det gode og det onde. Man finner også tydelige helter og et håp om at det går bra til slutt.

Nyreligiøsitet

Jeanette Sky mener å se en sammenheng mellom miljøer som finner stor interesse i disse bøkene, og visse typer nyreligiøse retninger. Tolkiens karakterer lever i en slags middelalderverden, og Harrys trollmannsverden kan minne om det samme.

- Det er en overlapning mellom miljøer som deltar i rollespill og kler seg i middelalderkostymer, og dem med interesse for nyreligiøse retninger som nypaganisme og wicca, hevder alveforskeren. I Norge blir dette delvis knyttet til en interesse for norrøn mytologi. I slike nyreligiøse miljøer finner man en veldig essensialisert idé om kjønn. Man verdsetter begge kjønn fordi det er en forskjell. Hekser omdefineres og blir positive. Tradisjonelt kvinnelige verdier framheves, og menn oppfordres til å lære av disse, avslutter Sky.

Nils Ivar Agøy påpeker imidlertid at Ringenes Herre ble skrevet ut fra et tydelig og bevisst kristent utgangspunkt. Han mener derfor at det er vanskelig å bruke Tolkien som utgangspunkt for wicca eller nypaganisme.

Dr.art. Jeanette Sky er religionshistoriker, og skrev sin doktorgradsavhandling om alver i Victoriatiden. Hun er også forfatter av boka Alver - naturens barn, kulturens skapninger, som ble utgitt på Humanist Forlag i 2003. Sky jobber nå som førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NTNU.

Dr.philos. Nils Ivar Agøy er historiker og teolog, og underviser blant annet i historie og idéhistorie ved Høgskolen i Telemark. Han har skrevet boka Mytenes mann. J.R.R Tolkien og hans forfatterskap, utgitt på Tiden Norsk Forlag i 2003.