Jenter kliner med hverandre på fest, ungdomsblader forteller om tenåringers seksuelle erfaringer med en av samme kjønn - det er lett å få inntrykk av at mange ungdommer ikke bekjenner seg til én klar seksuell orientering.

Hvorvidt homoseksuell praksis er blitt en trend, er et spørsmål som vekker interesse både blant kjønnsforskerne og i samfunnet for øvrig. Sosiolog Agnes Bolsø ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU arbeider for tiden med et prosjekt hvor hun undersøker dette nærmere.

- Jeg ønsker ikke først og fremst å finne ut om det foregår flere homoseksuelle handlinger blant heteroseksuell ungdom enn før, for annen forskning tyder på at det er tilfellet. I alle fall hvis ‘før’ er for noen tiår tilbake.

Selvforståelse

- I stedet ønsker jeg å studere ungdommenes selvforståelse, det vil si måten de tenker om seg selv på som seksuelt individ. Det vil jeg se i sammenheng med de begreper vi bruker, og i forhold til hvilke begrensninger og muligheter som ligger i språket når vi snakker og skriver om seksualitet og seksuell orientering, sier Bolsø.

Agnes Bolsø har bare arbeidet med prosjektet i ett år, men har allerede rukket å samle inn det meste av datamaterialet. I gruppeintervjuer med unge voksne har hun stilt spørsmål om seksuelle tenninger og attraksjoner.

En av gruppene hun har snakket med er en vennegjeng, hvor informantene har kjent hverandre lenge.

Felles historie

- Det positive med å bruke gruppeintervjuer er at jeg kan få frem en felles historie. Informantene har en kollektiv hukommelse om episoder de har opplevd.

- Samtidig forekommer det brudd i historien når informantene er uenige om hva som egentlig skjedde. Slike brudd kan også gi nyttig informasjon, mener forskeren.

Av informantene har hun blant annet fått informasjon om episoder på fester hvor det har forekommet seksuelle situasjoner med en av samme kjønn. Beretningen om disse episodene, og hva som skjedde etterpå, bruker forskeren blant annet til å forsøke å forstå hvordan den homoseksuelle opplevelsen inkorporeres i en ramme av heteroseksuell selvforståelse.

Heteroseksuell forventning

Bolsø synes det er spennende å reflektere over hva en slik inkorporering kan bety for hvordan vi snakker om seksuell orientering. Gir det mening å snakke om hetero og homo i slike tilfeller?

Foreløpig har Bolsø samlet fire grupper til gruppeintervju. Hun understreker at hun ennå ikke har analysert intervjumaterialet, så dette er foreløpige ideer.

Forskeren understreker at det, tross økende eksperimentering med sexpartnere av forskjellig kjønn, fortsatt er en vanskelig prosess å erkjenne at man ønsker et kjæresteforhold med en av samme kjønn.

- Det er ikke slik at samfunnet lett aksepterer de som tenner på andre enn det motsatte kjønn. Midt i all bevegelsen finnes det fortsatt en åpenbar forventning om at vi skal være heteroseksuelle, sier hun.

Flytende skiller

Økende eksperimentering med homoseksuelle handlinger har også en homopolitisk side, mener sosiologen. Det å snakke om flytende seksuelle preferanser fører til at man kan stille spørsmålstegn ved skillet homo/hetero.

- Hvis vi begynner å snakke om identitet i nye termer, det vil si slutter å bruke det begrepet som homobevegelsen er grunnlagt på - nemlig homoseksuell - så har jo denne politiske bevegelsen en stor utfordring å håndtere, mener Bolsø.

- Vi så dette tydelig på Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) sitt landsmøte sist sommer. Da foreslo landsstyret å omdøpe organisasjonen til “Skeive folk”, et navn som er mer inkluderende og går langt utover det tradisjonelle homobegrepet.

- Dette forslaget ble møtt av innvendinger fra delegatene, og ble ikke vedtatt, forteller hun.

Til Manchester

Selv mener Agnes Bolsø at man kan se landsstyrets navneforslag som et forsøk på å omsette poststrukturalistisk seksualforståelse i politisk praksis, og at denne debatten på langt nær er over.

I mars reiser Agnes Bolsø til Manchester for å analysere intervjumaterialet sitt. I løpet av tre-fire måneder håper hun å få produsert utkast til to artikler om sitt tema.

- Jeg er veldig spent på hva jeg finner når jeg går dypere inn i intervjuene, og gleder meg til å oppdage materialet, sier en forventningsfull Bolsø.

Agnes Bolsøs undersøkelse er del av forskningsprosjektet “Når heteroseksualiteten må forklare seg”, som er del av kjønnsforskningsprogrammet “Kunnskap, grenser, endring” i Norges forskningsråd.

Agnes Bolsø er førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, NTNU.