Diskusjonene om fordeler og ulemper ved mammografi har vært mange de siste årene. Det kan ha bidratt til at flere velger å ikke gå til mammografiscreeningene de blir invitert til, tror forsker.
Diskusjonene om fordeler og ulemper ved mammografi har vært mange de siste årene. Det kan ha bidratt til at flere velger å ikke gå til mammografiscreeningene de blir invitert til, tror forsker.

Å gå til regelmessig mammografi halverer risikoen for å dø av brystkreft

Det er klare fordeler med å gå til screening av brystene hver gang du blir invitert. De som bare går av og til, har betydelig økt risiko for å dø av kreften.

Dette viser en ny studie der forskere har tatt for seg registerdata om en halv million svenske kvinner.

I Sverige blir alle kvinner mellom 40 og 74 år invitert til mammografiscreening annethvert år.

Norske helsemyndigheter anbefaler mammografiscreening for alle kvinner 50 til 69 år hvert annet år.

Har sin pris, men reduserer dødsfall

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, både i Norge og i verden.

Én av tolv norske kvinner vil utvikle denne kreften i løpet av livet.

Men debatten om screening for brystkreft har til tider vært opphetet.

I en stor evaluering nordiske forskere gjorde av Mammografiprogrammet i 2015, fant de ut at hver femte kvinne ble overdiagnostisert. De måtte ta en operasjon for en svulst som ellers ikke ville gitt dem plager. Dette skrev forskning.no om i 2015.

Men det har vært et stort sprik i forskningsresultater fra studier på mammografiscreening.

Konklusjonen fra evalueringen var likevel at mammografi sparer mange liv. Disse forskerne mente at det reduserer dødeligheten av brystkreft med 20–30 prosent.

Halvering av dødsfall

Nå har svenske forskere gjort en studie som viser en enda større effekt av mammografiscreening.

Kvinnene som er studert har vært bosatt i ni regioner i Sverige i perioden 1992 til 2016.

Risikoen for å dø var halvert ti år etter diagnosen, viser analysen av dataene.

Halveringen av dødelighet gjaldt de som hadde møtt opp på begge de to siste undersøkelsene, sammenliknet med dem som ikke møtte opp til noen av dem.

Kvinnene som deltok på begge undersøkelsene, hadde en betydelig reduksjon i dødelighet, sammenliknet med dem som bare deltok på én av dem.

Ikke alle går til screening

Ikke alle kvinner benytter seg av tilbudet om mammografiscreening.

Variasjonen er oppsiktsvekkende stor, sa Sameer Bhargava, forsker ved Kreftregisteret og lege ved Bærum sykehus, til forskning.no nylig.

Nesten 80 prosent av norskfødte kvinner som er bosatt andre steder i landet enn i Oslo, benytter seg av Mammografiprogrammet.

Det samme gjelder under 40 prosent av kvinnene med ikke-vestlig bakgrunn som bor i Oslo.

Også norskfødte kvinner i Oslo møter sjeldnere opp til screening av brystene sine. 67 prosent gjør det.

Altså langt færre enn i landet for øvrig.

Ikke lett å forklare Oslo-effekten

Det er ikke så lett å forklare de store forskjellene, mener forskeren.

– Forskjellene mellom innvandrere generelt og norskfødte kan nok delvis forklares med at det kan være vanskelig å bli kjent med nye systemer når du flytter til et nytt land, samt språklige utfordringer.

Litt vanskeligere kan det være å forklare hvorfor det er så store forskjeller mellom Oslo og resten av landet, mener han.

Kvinner i Oslo har generelt høyere utdanning enn kvinner i resten av landet.

Men høyere utdanning gjør ikke at kvinner oftere bruker Mammografiprogrammet, viser undersøkelsen.

– Vi ser at de med universitetsutdanning over fire år har litt lavere oppmøte enn de som har universitetsutdanning i inntil fire år, sier Bhargava.

En av flere forklaringer kan være at de med høyest utdanning søker private løsninger, mener han.

Det kan også tenkes at de har mer kjennskap til den kritiske diskusjonen som har vært rundt mammografi.

Kilde:

Stephen W. Duffy, m.fl: Beneficial Effect of Consecutive Screening Mammography Examinations on Mortality from Breast Cancer: A Prospective Study, Radiology, mars 2021

Powered by Labrador CMS