"Studien viser at kvinner som viser tidlige tegn på diabetes 2 er i faresonen for å få alvorlige former for brystkreft. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com)"
– Omfattende overdiagnostisering av brystkreft i Norge
For hvert liv som blir spart gjennom Mammografiprogrammet, blir fem kvinner overdiagnostisert og må gjennom operasjon for en svulst som ellers ikke ville gitt plager i kvinnens levetid.
Det er en av flere konklusjoner i en stor evaluering av Mammografiprogrammet, skrevet av en gruppe nordiske forskere.
Den norske stat bruker 574 millioner per runde med screening når norske kvinner i alderen 50–69 år skal sjekkes for brystkreft. Det har i mange tiår vært en debatt i det norske og internasjonale forsker- og legemiljøet om det er klokt å tilby alle kvinner jevnlig undersøkelse for brystkreft.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Forskningsrådet fått gjennomført en forskningsbasert evaluering av Mammografiprogrammet. Evalueringen ble overlevert helse- og omsorgsminister Bent Høie i dag.
Stort sprik i forskningsresultater
Evalueringen, som har blitt ledet av professor Roar Johnsen ved NTNU, har gått gjennom alle studier om mammografi i Norge som er gjort siden 2008.
– Vi har nå gitt et grunnlag for en politisk beslutning, sier Johnsen.
Konklusjonene spriker i studiene som har blitt publisert i dette tidsrommet.
Én rapport viser til at dødelighet reduseres med 10 prosent med mammografi, mens en annen konkluderer med 36 prosent reduksjon. Evalueringen som legges frem nå, er en overordnet konklusjon på bakgrunn av alle disse ulike studiene.
Stor usikkerhet knyttet til tallene
Dette er noen av konklusjonene i evalueringen:
- Reduksjon av dødelighet som følge av Mammografiprogrammet i Norge ligger på 20–30 prosent.
- Graden av overdiagnostisering er på 15–20 prosent.
- For at 27 kvinner skal unngå å dø av brystkreft, blir 142 kvinner overdiagnostisert og behandlet.
- Det er stor usikkerhet knyttet til tallene fordi studiene som konklusjonen bygger på er svært ulikt bygd opp, og fordi andre faktorer som bruk av mammografi ved private røntgeninstitutter og hormonbehandling i overgangsalderen, ikke har vært mulig å ta hensyn til i de fleste studiene.
- Fra et samfunnsperspektiv ser det ut til at balansen mellom kostnader og effekt er innenfor det nivået helsemyndighetene definerer som akseptabelt for helsetjenester.
Oppnår målet
– Målet med Mammografiprogrammet var en reduksjon av brystkreftdødelighet på 30 prosent. Avhengig av øynene som ser, så kan våre estimater tyde på at målet med Mammografiprogrammet blir oppnådd. Men det har sin pris, først og fremst omfanget av overdiagnostisering, sier Johnsen.
I Sveits ble det i 2013 tilrådd ikke å gå videre med mammografiprogram, mens det i 2012 ble anbefalt å fortsette med mammografiscreening i England. De fleste vestlige land har per i dag nasjonale mammografiprogrammer.
Opp til hver enkelt kvinne å vurdere
– En utfordring er at dersom det oppdages en liten og antatt lite aggressiv svulst, så kan vi per i dag ikke ta sjansen på ikke å behandle den, sier Johnsen.
Kvinnene må da gå gjennom hele behandlingen med alle de personlige og samfunnsmessige kostnader det medfører.
– Vi trenger større kunnskap om hvilke svulster som trenger mye og lite behandling. Hver enkelt kvinne må vurdere fordeler og ulemper ut fra sin egen situasjon når hun skal bestemme seg for om hun vil delta i Mammografiprogrammet eller ikke, sier Johnsen.
Omtrent tre fjerdedeler av de inviterte kvinnene mellom 50 og 69 år møter til screening.
