Kvinner i Oslo har generelt høyere utdanning enn kvinner i resten av landet. Men høyere utdanning gjør ikke at kvinner oftere bruker Mammografiprogrammet, viser undersøkelsen.
Kvinner i Oslo har generelt høyere utdanning enn kvinner i resten av landet. Men høyere utdanning gjør ikke at kvinner oftere bruker Mammografiprogrammet, viser undersøkelsen.

Oslo-kvinner møter sjeldnere opp til mammografi­screening

Det er bemerkelsesverdig store forskjeller på hvem som benytter seg av tilbudet, synes forsker.

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Én av tolv norske kvinner vil utvikle denne kreften i løpet av livet.

Gjennom Mammografiprogrammet får alle kvinner i Norge i alderen 50–69 år tilbud om mammografiscreening annethvert år.

Men ikke alle kvinner benytter seg av dette tilbudet.

Variasjonen er stor

Variasjonen er oppsiktsvekkende stor, synes Sameer Bhargava, som er postdoktor ved Kreftregisteret og lege ved Bærum sykehus.

Sameer Bhargava forsker på kvinners oppmøte til Mammografiprogrammet.
Sameer Bhargava forsker på kvinners oppmøte til Mammografiprogrammet.

Han har studert oppmøtet til mammografi i Norge i sin doktorgrad. Nå er han førsteforfatter på en artikkel publisert i Tidsskrift for legeforeningen om dette temaet.

Nesten 80 prosent av norskfødte kvinner som er bosatt andre steder i landet enn Oslo, benytter seg av Mammografiprogrammet.

Det samme gjelder under 40 prosent av kvinnene med ikke-vestlig bakgrunn som bor i Oslo.

– Bemerkelsesverdig

Også norskfødte kvinner i Oslo møter sjeldnere opp til screening av brystene sine. 67 prosent gjør det.

Altså langt færre enn i landet for øvrig.

Forskerne har koblet data fra oppmøtet til Mammografiprogrammet til ulike data fra Statistisk sentralbyrå, for eksempel utdanning og inntekt. For enkelthets skyld har de delt innvandrerbefolkningen inn i «vestlige» og «ikke-vestlige».

Oslo skiller seg altså veldig ut fra resten av landet både for norskfødte, og såkalte «vestlige» og «ikke-vestlige» innvandrere.

Såkalte vestlige innvandrere i alle andre fylker i Norge har høyere oppmøte enn norskfødte kvinner i Oslo.

Dette er bemerkelsesverdig, synes Bhargava.

– Men det er viktig å presisere at dette er snakk om store grupper og at det er veldig store forskjeller innad i disse gruppene.

Hvorfor en Oslo-effekt?

Det er ikke så lett å forklare de store forskjellene, mener forskeren.

– Forskjellene mellom innvandrere generelt og norskfødte kan nok delvis forklares med at det kan være vanskelig å bli kjent med nye systemer når du flytter til et nytt land, samt språklige utfordringer.

Litt vanskeligere kan det være å forklare hvorfor det er så store forskjeller mellom Oslo og resten av landet, mener han.

Kvinner i Oslo har generelt høyere utdanning enn kvinner i resten av landet. Men høyere utdanning gjør ikke at kvinner oftere bruker Mammografiprogrammet, viser undersøkelsen.

– Vi ser at de med universitetsutdanning over fire år har litt lavere oppmøte enn de som har universitetsutdanning i inntil fire år.

En av flere forklaringer kan være at de med høyest utdanning søker private løsninger, mener Bhargava. Det kan også tenkes at de har mer kjennskap til den kritiske diskusjonen som har vært rundt mammografi.

Det har vært diskutert om mammografiscreening gjør mer skade enn nytte fordi det skjer en overdiagnostikk av brystkreft.

Du kan lese mer om fordeler og ulemper på Kreftregisterets hjemmeside.

Risikoen varierer

Men det store spørsmålet for forskerne er hvorfor ikke-vestlige innvandrere i Oslo har så spesielt lavt oppmøte.

– Det er lite sannsynlig at dette skyldes at de søker private tilbydere. Dette er derfor et spørsmål vi lurer en del på, sier Bhargava.

Under den pågående covid-19-pandemien har ulikheter i sosiodemografiske forhold, utfordringer med kommunikasjon og tillit til offentlige myndigheter blitt trukket frem som medvirkende årsaker til høyere forekomst og verre utfall av sykdommen blant ikke-vestlige innvandrere.

Det kan tenkes at de samme faktorene som også ligger bak her, i tillegg til ulikheter i kjennskap til offentlige tilbud i Norge, tror forskerne.

Dessuten varierer forekomsten av brystkreft mye mellom forskjellige verdensdeler.

Kvinner fra ikke-vestlige land har lavere risiko for brystkreft.

– At forekomsten er så ulik, kan påvirke om man synes om mammografiscreening er relevant. Kommer du fra et område hvor brystkreft er uvanlig synes du kanskje ikke det er så viktig å bli undersøkt, tror forskeren.

Setter ikke egen helse først

I sin doktorgrad gjorde Bhargava en intervjuundersøkelse blant kvinner fra Pakistan for å forstå mer av årsaken til at de har lavt oppmøte til mammografiscreening.

Der fant han at usikkerhet knyttet til om det var en mannlig radiograf som skulle gjøre undersøkelsen kunne gjøre kvinner usikre på om de ville møte.

– Litt mer overraskende var det at det også handler om familierelasjoner og personlige forpliktelser. Disse gjør at noen kvinner ofte ikke setter seg selv og sin egen helse først.

Mer alvorlig forløp

Ikke-vestlige innvandrerkvinner som får brystkreft, får oftere en mer alvorlig type kreft.

Det kan delvis skyldes dårlig oppmøte til mammografi, men det kan også skyldes andre ting, mener Bhargava.

– Kvinner fra ikke-vestlige land er ofte litt yngre når de får brystkreft, og de kan ha andre karakteristikker på kreften. Så det kan være biologiske forskjeller her også.

Informerer innvandrerkvinner

Som følge av Bhargava sitt doktorgradsarbeid har Kreftregisteret i samarbeid med ulike innvandrergrupper og interesseorganisasjoner satt i gang et arbeid for å informere innvandrerkvinner om screeningprogrammet gjennom flere kanaler.

Kreftregisteret har også satt i gang en studie hvor de blant annet har oversatt invitasjonsbrev og faktaark til somalisk, urdu, arabisk, polsk og engelsk.

Dette skal brukes i en randomisert studie hvor kvinner fra ulike fødeland blir delt i to tilfeldige grupper som får tilsendt invitasjon på henholdsvis norsk, eller norsk og sitt morsmål.

Dette skriver Solveig Hofvind i en epost til forskning.no. Hun er leder for Mammografiprogrammet i Kreftregistert.

En tilsvarende studie er også planlagt i screeningprogrammet for tarmkreft som starter opp i løpet av 2021. I tillegg er det planlagt en studie for å forstå hvilke informasjonsbehov kvinner og menn fra ulike land har for å kunne ta informerte valg om å delta eller ikke.

Kilde:

Sameer Bhargava, Gunhild Mangerud, Solveig Hofvind: Oppmøte i Mammografiprogrammet blant innvandrere og norskfødte kvinner, Tidsskrift for legeforeningen, februar 2021

Powered by Labrador CMS