Våker over nordområdene

Det er ikke enkelt å holde oversikt over de enorme områdene i nord, men noen øyne observerer bedre enn andre.

Publisert
Ubemannede fly kan identifisere gjenstander på 10 centimeter.
Ubemannede fly kan identifisere gjenstander på 10 centimeter.

Et skip går på grunn og et oljeflak truer kysten. Hvilken retning tar det? Hvor i flaket befinner den verste oljen seg, den tykke og mest skadelige? Hvis flaket treffer land, hvor treffer det? Hvilke steder er mest presserende å sende ryddemannskaper til?

Eller: Vi befinner oss på land et sted i Nord-Norge. Det har snødd mye. Kanskje står kraftlinjene i fare for å bukke under for snømassene. Hvordan undersøke linjene? Hvordan finne de svake punktene før strømmen går?

Forskere ved NORUT og Universitetet i Tromsø ønsker å besvare disse og mange flere spørsmål med de to samme ordene: Fjernteknologi og jordobservasjon. I praksis:

- Med forbedret satellitteknologi og ubemannede forskningsfly, sier Rune Storvold, seniorforsker i NORUT.

Skarpt blikk fra høyden

Hvis finansieringen går i orden, skal forskningsprosjektet “Arctic Earth Observation and Surveillance Technologies” starte opp til høsten. Prosjektet er et samarbeid mellom en rekke nordnorske (og enkelte internasjonale) aktører.

- Vi fokuserer på overvåkning ved hjelp av satellitt og fly. Vi ønsker å utvikle teknologi som gir bedre overvåkningsmuligheter og som lar data fra satellitt og fly utfylle hverandre på en bedre måte enn i dag, sier Torbjørn Eltoft, professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiT.

I dag kan satellittbilder identifisere gjenstander med en størrelse på 10 meter eller mer. Ubemannede fly (UAV) kan identifisere gjenstander på 10 centimeter. Forskerne ønsker å gi bildene enda høyere oppløsning, slik at de kan løse en rekke overvåkningsoppgaver.

Både satellitter og UAV-er kan dessuten frakte sensorer, som kan måle nær sagt hva det skulle være.

- Teknologien har blitt mye bedre på få år. Mulighetene er store og bruksområdene mange, sier Storvold.

Fra isfjell til gasslekkasjer

Prosjektet ønsker å svare på et behov uttrykt av næringslivet i nord, et behov for overvåkning. Skipsfart og petroleumsindustri er to av de mest åpenbare målgruppene.

I utredningen “Nordisk samarbeid om utenriks- og sikkerhetspolitikk” skriver Thorvald Stoltenberg om overvåkningsbehovet:

- Et satellittbasert system i nord som både observerer og sikrer kommunikasjon, kan bli et viktig element av forvaltningen av økosystemene og fiskeriene i havområdene. Det vil også være viktig for å kunne følge skipstrafikken, deriblant den fremtidige skipstrafikken over Polhavet.

En kunstners bilde av ESAs satellitt Proba-2. På sikt ønsker Norge at de nordiske landene skal samarbeide om egne satellitter. (Illustrasjon: ESA/P. Carril)
En kunstners bilde av ESAs satellitt Proba-2. På sikt ønsker Norge at de nordiske landene skal samarbeide om egne satellitter. (Illustrasjon: ESA/P. Carril)

- Når det blir mindre is, blir det også flere skip. De trenger å følge med på hvor isfjell befinner seg og hvor havisen beveger seg. Dessuten er det viktig å ha mulighet til å kartlegge forurensing, i forbindelse med ulykker i Norge eller lenger øst, understreker Storvold.

Samarbeidet mellom satellitt og UAV kommer til sin rett når det oppstår en situasjon som krever oversyn over store arealer, samtidig som det behøves analyser fra mindre deler av helheten.

Skulle det for eksempel skje en ulykke på StatoilHydros anlegg på Melkøya, kan overvåkningssystemene til forskningsteamet raskt kartlegge omfang, hvilke områder som er verst rammet og på hvilken måte de er rammet.

- Teknologien kan også brukes til å overvåke utviklingen av isbreer på Svalbard og fastlandet eller finne ut hvilke skip som til en hver tid befinner seg i norsk økonomisk sone, foreslår Storvold.

Vil ha egen satellitt

På sikt ønsker Norge å samarbeide med resten av Norden om egne satellitter.

De nordiske landene kjøper i dag primært kommunikasjonstjenester fra satellitter i stasjonær bane rundt ekvator. Slike satellitter gir ikke en tilfredsstillende dekning nord for 71 grader nord.

- Det er enighet om at dette er noe vi trenger for å overvåke nordområdene på en god måte. En nordisk satellitt vil kunne styres av og laste ned data til Tromsø-bedriften KSAT, enten fra Tromsø eller fra Svalbard, sier Storvold.