Nordmenn begår flere selvmord nå enn for 40 år siden, og fra slutten av 70-tallet nærmest eksploderte antallet selvmord i Norge.

Rundt 1990 nådde tallene en dyster topp med nesten 650 selvmord gjennomsnittelig hvert år, før tendensen bremset opp, og beveget seg ned mot dagens nivå på omtrent 520 selvmord i året.

Prisen samfunnet må betale?

Forskere har beskrevet samfunnet etter 1970 som stadig mer urbant med svekkede lokalsamfunn, mer effektivisert arbeidsliv, og med en omveltende teknologisk utvikling med påfølgende passiv underholdning i form av TV og dataspill.

Men samfunnsforsker Anders Barstad kan i sin nye doktorgrad ikke se at utviklingen har ført til mer ensomhet og isolasjon i befolkningen som helhet.

- Faktisk viste statistikken derimot at vi har flere fortrolige vennskap nå en før. Det som trer fram som en viktigere årsak til selvmord, er derimot utviklingen innen det som kalles familieintegrasjon, nemlig nordmenns kjærlighetsliv, sier Barstad til Forskning.no.

Han er forsker ved Statistisk sentralbyrå, og avslutter denne uka sin doktorgrad om endringer i nordmenns velferd, levekår og sosiale integrasjon.

Det var ved å sette sammen ulike statistikker fra nordmenns liv, at han gjorde funn som kaster nytt lys over selvmordsforskningen.

Ny vinkling ga nye selvmordssvar

Fra 1970 har antallet samlivsbrudd og familier i oppløsning økt kraftig, og det samme har skjedd med selvmordene.

Anders Barstad har gått gjennom selvmordsstatistikken fra 1948 til 2004, og sett denne i lys av for eksempel økonomisk utvikling og samlivsstatistikk.

- Noen forskere har funnet at flere skilsmisser i befolkningen gir flere selvmord. Men ved å ta med separasjonene i beregningsmodellen fikk jeg plutselig en indikasjon på at brudd i kjærlighetsforhold har større påvirkning enn flere har trodd, sier han.

Barstad kan ikke se at separasjonstallene tidligere er blitt tatt med når norske forskere har undersøkt årsakene til endringer i selvmordstallene, men forklarer hvorfor han mener det er logisk at de må med i bildet.

- Skilsmissen er jo ofte lenge etter bruddet faktisk har funnet sted, så hvis vi ser på separasjoner i forhold til selvmordstall i stedet, gir dette et riktigere bilde av hvor mye brudd har å si, fordi kriseeffekten fanges bedre opp, sier han.

Menn strever mer sosialt etter brudd

- Kvinner finner lettere støtte i venner, familie og arbeidsliv. Hvis de ikke har en jobb å gå til, har de en mye større sjanse for å bli ensomme enn hvis de har jobb.

- For mange menn ser det derimot ut til at det å være i et parforhold er det viktigste for at de skal unngå ensomhet.

Den amerikanske forskeren Robert Putnam nevner den økte bruken av passiv underholdning som TV-titting og dataspill som en pådrivende faktor til isolasjon. Man kan finne substitutter for det menneskelige møtet – substitutter som man kan slippe å gå ut av døra for å ty til.

- Derimot viser internett, mobiltelefoner og generelt bedre kommunikasjon seg som en positiv motkraft i samfunnsutviklingen. Disse gir en bedre mulighet for å ha en viss kontakt med andre mennesker, sier Barstad.

Alkohol i kjølvannet

Både avhandlingen til Barstad og tidligere forskning viser imidlertid at enkelte av faktorene ved singeltilværelsen som knyttes til selvmord, til en viss grad kan forklare hvorfor samlivsbrudd for noen ender så fatalt.

- Vi ser av statistikken at når folk gifter seg, holder den seg på mange måter mer disiplinert. Både menn og kvinner drikker mindre alkohol, bruker mindre narkotika, og holder seg rett og slett mer i skinnet i ekteskapet, sier samfunnsforskeren.

For 40 og 50 år siden giftet unge menn seg tidligere enn nå, og de drakk mindre alkohol. Barstad tror at dette kan ha vært med på å forklare hvorfor selvmordstallet hos unge menn er mer enn tredoblet i løpet av de siste 50 årene.

Anders Barstad understreker at hans statistikk ikke tar med i betraktningen hvem av de separerte eller skilte som hadde et psykisk problem, som etter bruddet ble årsaken til selvmordet. 

Hans undersøkelse av selvmordsårsaker tar heller ikke med brudd i samboerskap i statistikken, men inneholder statistikk som viser at brudd i ekteskapslignende samboerforhold gir en like stor psykisk knekk som ekteskapsbrudd. 

- Hvis vi tar det med i betraktningen, kan vi faktisk tenke oss at samlivsbruddets effekt på selvmordsrisiko er enda høyere enn det min undersøkelse viser, sier han til Forskning.no.

Kilder:

Barstad, A. (2008) Changing welfare, living conditions and social integration. Doktoravhandling, Institutt for sosiologi og sammfunnsgeografi, Universitetet i Oslo

Statistisk sentralbyrå, Selvmord og selvmordsrate per 100 000 innbyggere, etter kjønn og alder. 1951-2006.

Gjertsen F. 2006: Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land, Universitetet i Oslo (PDF).