– Ja til surrogati i Norge

Han laget et av Norges første prøverørsbarn. Nå mener professor Arne Sunde at surrogati bør tillates dersom en norsk kvinne ønsker å bære frem et barn til prisen av en bussbillett.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: Photos.com)
(Illustrasjonsfoto: Photos.com)

Stadig flere trenger hjelp for å bli foreldre. Og stadig flere nordmenn reiser til utlandet for å bli foreldre. I 1997 ble det gjennomført 150 000 behandlinger mot barnløshet i Europa. Dette tallet inkluderer Norge. I 2008 var tallet mer enn tredoblet.

Da ble det gjennomført 500 000 behandlinger. De siste 20 årene har omfanget av medisinsk hjelp for å bli foreldre økt med 10-15 prosent i hele Europa.

Andelen norske par som henter surrogatbarn i utlandet har skutt i været. Det samme har mediesakene om utnyttelse av fattige indiske kvinner. Statistikken for norske single kvinner som bruker store summer på sæd og prøverørsbehandling i utlandet øker sterkt.

– Trangen til å bli foreldre er så sterk at folk gjør som de vil uansett. Jeg mener at det beste er å kunne tilby barnløse et bredt spekter av hjelp her i Norge.

– Da har vi langt bedre kontroll på at hjelpen foregår på en etisk gjennomtenkt måte, sier Arne Sunde, sjef ved Fertilitetsklinikken ved St. Olavs hospital og professor i medisin ved NTNU.

Kynisk fertilitetsindustri

– Vi tror det er en underrapportering av en annen verden i fødselsmeldingene ved norske sykehus om antall par og kvinner som har fått hjelp i utlandet til å bli gravide – enten det er med eggdonasjon, sæddonasjon eller prøverørsbehandling, sier Sunde.

– Folk shopper rundt på nettet for å få hjelp som ikke tilbys i Norge. Problemet er at det har vokst frem en stor kynisk fertilitetsindustri.

– Det er viktig at vi sikrer oss mot situasjoner hvor en tredjepart blir utnyttet, og at noen tjener penger på å selge kroppsdeler som eggceller og sæd, sier Sunde.

En av to karrierekvinner barnløse

Han er usikker på hvorfor stadig flere trenger hjelp, men antar at kulturelle faktorer som å få barn senere i livet enn før, et ønske om å bestemme selv når man skal ha barn og livsstilsrelaterte faktorer som overvekt er noe av årsaken.

– Vi må for all del ikke innrette samfunnet på en slik måte at kvinner velger å få barn sent i livet, sier Sunde og viser til en fersk undersøkelse gjennomført hos Harvard Business School hvor kvinnelige studenter i alderen 24 år oppga at 55 år var ønsket alder for å få barn.

Det var først da de så for seg å ha tid til å være mamma.

Sunde viser også til en undersøkelse som viser at halvparten av tyske og italienske karrierekvinner er barnløse. I Sverige er det en økende trend at unge kvinnelige studenter fryser ned egg som en fremtidig forsikring for å bli mor.

Surrogati basert på godhet

– Selv om det ikke er slik i Norge, blant annet fordi det å fryse ned egg uten at det er en medisinsk grunn til det ikke er tillatt, men vi må passe oss for at det få legehjelp til å bli gravid ikke blir plan A. Det bør være en nødløsning, sier Sunde.

Mens det er tillatt å donere sæd i Norge, ruller den politiske debatten om eggdonasjon og surrogati videre. Tidligere i år åpnet flere politiske partier for å tillate eggdonasjon.

Men slik det politiske landskapet ser ut nå, er det usikkert om det blir fremmet et forslag om å tillate eggdonasjon.

– Det er ganske sikkert at surrogati ikke blir tillatt i Norge i den nærmeste framtid, tror Sunde.

Han mener at tiden er inne for å tillate empatisurrogati i Norge. Denne formen for surrogati er tillatt i både Danmark, Nederland og England.

Bærer frem søsterens barn

– La oss si at en ung gravid kvinne blir påkjørt av en fyllekjører. Babyen blir drept, og kvinnens livmor blir skadet slik at hun ikke kan bli gravid igjen.

–Hvis da hennes søster tilbyr seg å bære frem et barn for paret, med den biologiske morens egg og den biologiske farens sæd, da ser jeg ikke problemet.

– Surrogati av godhet overfor noen man kjenner godt, og til en pris hvor man får dekket utgifter som bussen til klinikken, mener jeg bør kunne tilbys i Norge, sier Sunde.