Folk flest er familie

Moderne samlivsformer er ikke tegn på at familien er i ferd med å gå i oppløsning. Familien lever videre i beste velgående, bare på nye måter.

Publisert
Det har skjedd store endringer i hvordan folk lever i familier de siste årene. Ofte har velferdsstatens tilpasninger til familieformene kommet etter. (Illustrasjonfoto: www.colourbox.com)
Det har skjedd store endringer i hvordan folk lever i familier de siste årene. Ofte har velferdsstatens tilpasninger til familieformene kommet etter. (Illustrasjonfoto: www.colourbox.com)

Forskerne

Anne Lise Ellingsæter er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Karin Widerberg er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

De er redaktører for den sosiologiske antologien Velferdsstatens familier - Nye sosiologiske perspektiver, Gyldendal 2012

Familien lever videre i beste velgående på nye måter, ifølge redaktørene av ny bok.

– De som trodde at familien skulle gå i oppløsning av endringene som har skjedd de siste førti årene har på mange måter tatt feil, sier professor Anne Lise Ellingsæter.

Hun er, sammen med professor Karin Widerberg, redaktør for den nye boka Velferdsstatens familier – Nye sosiologiske perspektiver.

– Det har skjedd dramatiske endringer de siste årene. Ikke bare i offentlige ordninger og regler, men i hvordan folk lever i familier. Målet med den nye boka er å presentere oppdatert forskning og beskrive disse endringene.

– Både endringer som kan måles statistisk slik som arbeidsoppgaver, lønn og liknende, og endringer når det gjelder forståelser av det som har skjedd, sier Widerberg.

Økonomiske rettigheter

Jorun Solheim legger i boka vekt på den særegne formen for familie som har kjennetegnet Nordvest-Europa helt fra førmoderne tid, der kvinnens rettigheter til arv fra ektefellen var sentralt. Det er en type underkjent dimensjon som ligger under de mønstrene vi ser i dag.

Solheim viser at Nordvest-Europas form for familie, kjernefamilien, der ektefellene er sentrale, er spesielt for denne delen av verden. Andre steder er storfamilien oftest det som organiserer familieformen.

Nordvesteuropeiske kvinner har hatt grunnleggende juridiske rettigheter når det gjelder familiens økonomiske ressurser og eiendom. Dette var uvanlig i de fleste andre kulturer, ifølge Solheim.

Familiens ressurser har altså blitt betraktet som felles mellom ektefeller. På den måten har kvinnene hatt en type økonomisk sikkerhet både innenfor ekteskapet, og dersom de ble enker eller skilt. Dette familierettslige prinsippet er nå i ferd med å endres til fordel for mer individualiserte rettigheter, skriver Solheim.

Skilsmissebarn som skiller seg

Det er en økende trend med delt bosted for barna etter skilsmisse.

Forskerne finner også at det er mer vanlig med en aktiv farsrolle etter samlivsbrudd. I tillegg framhever de at delt bosted oftere forekommer hos personer med høyere utdannelse og yrkesaktivitet enn andre.

Hva slags ordning en familie velger etter skilsmisse er altså knyttet til klasse, skriver Widerberg og Tone Kummen.

Familien består

Karin Widerberg. (Foto: Anita Haslie)
Karin Widerberg. (Foto: Anita Haslie)

Selv om forskerne trekker fram mange av endringene som har skjedd i familien, er mye også er stabilt.

– Folk fortsetter å etablere samliv, og familieliknende former. Men de gjør det på en annen måte, sier Widerberg.

Det er flere familieformer som nå har fått offentlig velsignelse, skriver Turid Noack og Torkild Lyngstads i boka.

Den største endringen de finner er framveksten av samboerskapet. En annen viktig endring er at det forekommer flere samlivsbrudd enn før. De legger vekt på at det nå finnes flere legale og aksepterte alternativer for familieliv å velge mellom.

Noen forskere mener at veksten i antall aksepterte familieformer er en kilde til ustabilitet. Motstanderne mot disse politiske endringene har sett på dette som oppløsning av familien.

– Men jeg tror dette er feil. Jeg tror at på sikt kan dette være en stabiliseringsmotor. Det faktum at du har en større grad av likebehandling og anerkjennelse av ulike former for familier, kan være en kilde til stabilitet, hevder Ellingsæter og fortsetter:

– For eksempel den nye ekteskapsloven som inkluderer lesbiske og homofile. Disse gruppene omfavner jo den tradisjonelle familieinstitusjonen. De førte en kamp for retten til å være mest mulig lik majoriteten. Det sier noe om hvilken verdi familien tillegges. Familie og barn tillegges enorm betydning i det norske samfunn.

Økonomien rår

– På hvilken måte er velferdsstaten viktig for familieendringer?

Anne Lise Ellingsæter. (Foto: Anita Haslie)
Anne Lise Ellingsæter. (Foto: Anita Haslie)

– Velferdsstaten legger til rette for at det er økonomisk grunnlag for kjernefamiliehushold. I Spania, nå under den økonomiske krisa, er det en tendens at folk bor sammen i storfamilie. Folk flytter sammen for å dele ressurser og utgifter, sier Ellingsæter.

Redaktørene framhever at i sosiologien har familien ofte vært studert som samhandlingsarena for følelser og kultur, men mindre i forhold til økonomi og jus. De har derfor sørget for at flere av kapitlene i boka ser på økonomiske forhold i familien.

Dersom kvinnen i familien tjener like mye eller mer enn mannen, fordeler de arbeidsoppgavene i hjemmet mer likestilt. Dersom mannen har høy inntekt tenderer de mot mer tradisjonelle mønstre, skriver Kari Skrede og Kenneth Aarskaug Wiik i boka.

– Det viser hvor ekstremt viktig det er å utjevne inntektene mellom menn og kvinner. Det ligger en økonomisk rasjonalitet under der, sier Ellingsæter.

I tillegg mener Ellingsæter at økonomisk utjevning henger sammen med familiepolitikken.

– Det har vært vanlig å hevde at familiepolitikken bidrar til å vedlikeholde klasseforskjeller, men jeg mener at familiepolitikken har bidratt til å utjevne forskjeller i Norden. Kvinner i alle sosiale lag er i lønnet arbeid. Dette er heltsæregent med den nordiske modellen.

– Det er en viktig forskjell mellom land i Norden og land i Sør-Europa at kvinner i alle sosiale lag innrulleres i arbeidslivet. I alle land er kvinner med høy utdanning i arbeidsmarkedet uavhengig av familiepolitikk. Men i Norden er flertallet av mødre med kortere utdanning også i jobb, forklarer Ellingsæter.

– Her tenker jeg at barnehagedekningen også er viktig. Det er ikke så kostbart å ha barn i barnehage i Norge, så det har spredd seg til alle sosiale lag. 97 prosent av alle barn mellom tre og fem år og 90 prosent av alle barn mellom ett og fem år går i barnehage.

Barnehageplasser kom etter

– Bruken av kontantstøtte har gått ned fra 75 prosent til 25 prosent på ti år. Det som er interessant er at vi bare har sett en liten økning i mødres yrkesaktivitet i samme periode. Mødrene har jobba uansett. Men det har egentlig vært en ekstrem underdekning av barnehageplasser, forteller Ellingsæter. Hun fortsetter:

– Mødrene har gått ut i arbeidslivet, og barnehagedekningen har fulgt sakte etter. Det har vært et problem i førti år. Da Barnehageloven kom i 1975 var det enighet om at de som ville det skulle få plass til barna sine i barnehage. Så tok det nesten førti år før vi fikk full barnehagedekning. Det var kvinnene som ønska å jobbe, og som derfor krevde velferdsordninger som muliggjør dette.

– Det viser at det er viktig å tenke på at familien også er aktiv i å skape endring. Det er ikke sånn at familien alltid utsettes for krefter utenfra og så tilpasser seg disse. Familien skaper endring, slår Ellingsæter fast.