Norske barn skyter i været

Norske barn vokser fortere enn vekstkurvene til Verdens helseorganisasjon (WHO) skulle tilsi. Vekstforskere mener at det er bedre å bruke lokale standarder.

Publisert
Vekstreferansen fra Vekststudien i Bergen anbefales av Helsedirektoratet til barn over fem år, mens for barn under fem år anbefales vekstkurvene til Verdens helseorganisasjon (WHO). (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Vekstreferansen fra Vekststudien i Bergen anbefales av Helsedirektoratet til barn over fem år, mens for barn under fem år anbefales vekstkurvene til Verdens helseorganisasjon (WHO). (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Nasjoner med høyest voksne befolkning

Gjennomsnitt menn:
Nederland: 183,2 cm
Danmark: 182,6 cm
Norge: 182,4 cm
Sverige: 181,5 cm
Litauen: 181,3 cm

Gjennomsnitt kvinner
Nederland: 169,9 cm
Danmark: 168,7 cm
Norge: 168,2 cm
Belgia: 168,1 cm
Tyskland: 168,0 cm

(Kilde: Wikipedia)

Nasjonene med lavest voksne befolkning

Gjennomsnitt menn:
Indonesia 158,0 cm
Bolivia: 160,0 cm
India: 161,2 cm
Filippinene: 161,9 cm
Vietnam: 162,1 cm

Gjennomsnitt kvinner:
Bolivia: 142,2 cm
Indonesia: 147,0 cm
Guatemala: 147,3 cm
Filippinene: 150,2 cm
Bangladesh: 150,6 cm

(Kilde: Wikipedia)

Norske barn er høyere i dag enn for 30 år siden.

Norsk helsevesen bruker vekstkurver fra WHO for å sjekke om barn mellom null og fem år følger en normal utvikling.

Tall fra Vekststudien i Bergen viser imidlertid at norske barns vekst avviker fra WHO kurvene når det gjelder høyde, vekt og hodeomkrets. Norske barn er i gjennomsnitt større enn de vekstkurvene WHO operer med.

– WHOs vekstkurver beskriver dårlig norske barns vekst, særlig når det gjelder hodeomkrets, sier postdoktor Pétur Benedikt Júlíusson ved Universitetet i Bergen.

Han er ansvarlig for Vekststudien i Bergen sammen med professor Robert Bjerknes.

Genetiske forskjeller

Vekststudien viser at gjennomsnittshøyden for etniske nordmenn har gått opp når en sammenligner med den forrige norske vekstkurven for 30 år siden. Mens gutter opp til 19 år gjennomsnittlig har blitt opp til 3,4 centimeter høyere, har jentene vokst 2,5 centimeter.

Júlíusson forklarer norske barns økende vekst med bedre ernæring og mindre sykdom. Men genene spiller også en vesentlig rolle for høydeutviklingen, hele 80 prosent, ifølge forskeren.

– Gjennomsnittshøyden varierer mellom ulike folkeslag. Det er snakk om opp til 7 cm forskjell mellom folk som vokser opp under gode vilkår, sier Júlíusson.

Diskutabelt måleverktøy

Júlíusson påpeker at det for tiden debatteres om WHOs standard i det hele tatt skal brukes for å vurdere det enkelte barnet når en har tilgjengelig en lokal referanse som beskriver barnas vekst.

– For å få mest korrekt vurdering av barnets vekst må en vurdere veksten opp mot et verktøy som beskriver veksten til den populasjonen barnet tilhører, sier Júlíusson.

Han mener at det i hvert fall er viktig for helsepersonell som utfører og tolker vekstmålinger å være klar over forskjellene mellom WHOs vekststandard og de nasjonale kurvene.

Undersøkelsen baserer seg på målinger av norske barn fra 0 til 19 år i perioden 2003 til 2006. Totalt ble omtrent 8300 barn målt, og i tillegg er det brukt data fra det norske fødselsregisteret fra perioden 1999 til 2003.

Utnyttet potensial

Pétur Benedikt Júlíusson. (Foto: Kim E. Andreassen)
Pétur Benedikt Júlíusson. (Foto: Kim E. Andreassen)

Selv om nordmenn ble stadig høyere i forrige århundre, har høyden flatet ut etter 1980. Vekten har derimot økt. Personer i den tyngste kategorien er tredoblet i løpet av de siste 30 årene.

– Det kan se ut som nordmenn har utnyttet sitt genetiske potensial for høyde, sier Júlíusson.

Når det gjelder overvekt og fedme ligger Norge likevel godt an i forhold til USA og Sør-Europa. I de sistnevnte landene er overvektprosenten det dobbelte av den norske, med 17 prosent mot over 30 prosent i aldersgruppen 7 til 11 år.

– Når det gjelder fedme er det ikke hovedsakelig snakk om gener, men om mattradisjon og sosiokulturelle forhold, sier Júlíusson.

Lenke:

Vekststudien i Bergen

Referanse:

Júlíusson m.fl: Growth references for 0–19 year-old Norwegian children for length/height, weight, body mass index and head circumference, Annals of human biology May 2013, Vol. 40, No. 3, Pages 220-227, doi: 10.3109/03014460.2012.759276.