Grekere protesterer mot innsparingstiltakene foran parlamentet i Aten, 13. juni 2011. Samme måned økte antallet selvmord i Hellas markant, viser en ny studie. (Foto: Reuters)

Flere selvmord etter sparetiltak i Hellas

En økning i selvmordstallene i den greske befolkningen faller sammen med innføringa av økonomiske innstrammingstiltak.

– Jeg begår ikke selvmord. Det er dere som dreper meg, sa den pensjonerte farmasøyten Dimitris Christoulas, før han skjøt seg selv på Syntagma-plassen i nærheten av parlamentet i Aten, i april 2012. Han ville ikke ende opp med å måtte rote etter mat i søppeldunker eller bli en belastning for barnet sitt.

Slike dramatiske hendelser hører til sjeldenhetene. Men i løpet av de siste årene har mange kommentatorer ment at innstrammingstiltakene i Hellas har ført til flere selvmord.

Studier fra andre europeiske land har dessuten vist at selvmordsratene har økt i forbindelse med finanskrisa.

Og nå har altså Charles Branas fra University of Pennsylvania og kollegaene hans for første gang sammenlignet greske statistikker over selvmord med utviklinga i økonomien. De har også prøvd å beregne hvor ofte selvmord blir feilklassifisert, for å fange opp underrapportering.

Teamet konkluderer med at noen av innstrammingene i Hellas ser ut til å falle sammen med økning i selvmordstallene.

Positive og negative hendelser

Forskerne så på statistikker over selvmord fra januar 1983 til desember 2012. I løpet av denne perioden valgte 11 505 grekere å ta sitt eget liv. Dette gir et gjennomsnitt på 32 dødsfall per måned. Men i virkeligheten varierer tallene over tid.

Branas og kollegaene sammenlignet statistikken med store negative og positive hendelser rundt den greske økonomien.

En mann leter etter mat i søppelkontainere i Aten, juni 2012. Bare noen uker senere velger 77 år gamle Dimitris Christoulas å ta sitt eget liv, for å unngå en slik situasjon. (Foto: Reuters)

De positive hendelsene omfattet for eksempel september 1997, da IOC annonserte at Hellas fikk arrangere sommer-OL i 2004 – og da landet introduserte euroen i januar 2002.

På den negative sida var starten på den økonomiske krisa i oktober 2008, og flere ulike annonserte eller gjennomførte innsparingstiltak fra 2010 til 2012.  

Økte selvmordstall etter 2011

Det viste seg at selvmordsratene hadde en brå økning på hele 36 prosent i juni 2011, samtidig som myndighetene vedtok en serie nye sparetiltak til store protester fra folk. Etter dette holdt tallene seg høyere enn før.

En ny topp ble nådd i april 2012 – på samme tidspunkt som det offentlige selvmordet i Aten – men tallene sank litt igjen i månedene etterpå. Statistikkene viser også at flere menn tok sitt eget liv i oktober 2008, da finanskrisa begynte.

Når det gjaldt positive hendelser, så forskerne en markant nedgang i antall selvmord i januar 2002, da Hellas introduserte euroen.

Ut over dette var ingen av de andre positive eller negative hendelsene forbundet med endringer i selvmordsratene.

Man kan ikke utelukke at endringene i selvmordstall kan henge sammen med andre hendelser som skjedde i akkurat disse månedene, skriver forskerne i en artikkel som publiseres i dag i BMJ Open.

Men forskerne mener likevel at det bør legges større vekt på slike uheldige konsekvenser når framtidas sparetiltak skal utformes.

Referanse:

Charles C. Branas m. fl., The impact of economic austerity and prosperity events on suicide in Greece: a 30-year interrupted time-series analysis, BMJ Open, februar 2015.

 

Powered by Labrador CMS