Én av ti må gjeninnlegges for selvskading

Hver tiende pasient som blir akuttinnlagt i psykiatrisk sykehus, blir etterpå innlagt på vanlig sykehus med skader de har påført seg selv.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Med mer skreddersydd oppfølging kunne en del av disse innleggelsene trolig vært unngått, mener stipendiat Liv Mellesdal i Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus.

Mellesdal har forsket på pasienter som etter at de har vært innlagt på psykiatrisk sykehus, påfører seg selv skader, slik at de blir innlagt på vanlig sykehus.

Studien er en gjennomgang av alle innleggelser ved en psykiatrisk akuttavdeling over tre år. Etter at pasientene var utskrevet, ble det sjekket om de var registrert med innleggelse på vanlig sykehus.

Mellesdal identifiserte hvilke av disse innleggelsene som handlet om «villet egenskade» som er en samlebetegnelse på selvmordsforsøk og selvskade.

Av de totalt 2827 pasientene som ble utskrevet, var det i løpet av de to påfølgende årene i overkant av ti prosent som hadde minst én innleggelse fordi de hadde påført seg selv fysisk skade.

Tilsammen var det 792 slike innleggelser. Og det til tross for at pasientene mottok mye behandling, både på poliklinikk og i form av reinnleggelse i psykiatrien. Risikoen for ny innleggelse var omtrent like høy utover hele det første året etter utskrivning.

Liv Mellesdal. (Foto: Helga Maria Sulen Sund, Haukeland universitetssjukehus)
Liv Mellesdal. (Foto: Helga Maria Sulen Sund, Haukeland universitetssjukehus)

Firedobbel risiko

Studien viser at risikoen for slik innleggelse var høyest blant pasienter som tidligere hadde vært innlagt i psykisk helsevern på grunn av villet egenskade. Hos denne pasientgruppen var risikoen firedoblet sammenlignet med pasienter der den psykiatriske innleggelsen ikke var relatert til selvmordsrisiko.

Mellesdal mener bedre og mer systematisk oppfølging kan bidra til at færre pasienter med psykiske lidelser havner på sykehus.

– Flere nivåer i helsevesenet må samarbeide mer effektivt for å skape en mer kontinuerlig behandlingskjede. Bedre kontinuitet i behandlingen kan handle om enkle tiltak som at pasienten får time for poliklinisk oppfølging i hånda ved utskriving.

– Eller at det utarbeides en kriseplan som hjelper pasienten å takle impulser om å skade seg. Å involvere pårørende er også viktig for å forebygge, påpeker Mellesdal.

Hun mener det er stort forebyggingspotensiale i at det selvmordsforebyggende arbeidet blir mer systematisk.

– Selv om de nevnte tiltakene etter innleggelse er både enkle og kjente, gjennomføres de kanskje ikke systematisk. Resultatene fra denne studien viser at pasienten må følges opp over lenger tid.

– De som har behandlingsansvar, må ha kontinuerlig oppmerksomhet på å oppdage tegn til økende risiko for at pasienten vil skade seg selv, sier Mellesdal.

Får ikke diagnose

Et annet funn i studien viser at bare halvparten av pasientene som ble lagt inn på vanlig sykehus fikk diagnosen «villet egenskade».

– Vi har ikke undersøkt hvilke konsekvenser manglende «villet egenskade»-diagnose kan ha for oppfølgingen av pasientene, men manglende bruk av diagnosen gjør det problematisk å bruke data til forskning og evaluering av behandlingstiltak på dette området, sier Mellesdal.

Hun legger også til at dette dreier seg om en sammensatt pasientgruppe, både diagnostisk, aldersmessig og på andre måter. Det finnes derfor ikke ett tiltak som kan hjelpe alle.

– Å jobbe med forebygging av selvmordsrisiko er svært utfordrende, men en psykiatrisk akuttinnleggelse innebærer en mulighet for å gjøre en grundig kartlegging av risikofaktorer, diagnoser og behov.

– Det er nødvendig med en systematisk kartlegging av selvmordstanker og villet egenskade, for å kunne planlegge individuell oppfølging og behandling som spesifikt ivaretar forebygging av villet egenskade og selvmord, oppsummerer Mellesdal.

Referanse:

Melledal m.fl: Self-harm induced somatic admission after discharge from psychiatric hospital – a prospective cohort study, European Psychiatry, 26 August 2013, doi: 10.1016/j.eurpsy.2013.06.006.

Studien har foregått i et samarbeid mellom Divisjon psykisk helsevern og Medisinsk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging ved Universitetet i Oslo og statistiker Tore Wentzel-Larsen ved Kompetansesenter for klinisk forskning i Helse Vest.