Flest dør av skade i distriktene

Det er flere som dør etter skader i distriktet enn i urbane strøk.

Publisert
 (Foto: Colourbox)
(Foto: Colourbox)

– Jo mer grisgrendt, jo høyere er andel dødsfall etter skader, sier stipendiat Håkon Kvåle Bakke ved Det helsevitenskapelige fakultet på Universitetet i Tromsø.

Det har vist seg gjennom flere tiår at personer i Finnmark omkommer oftere etter skader sammenlignet med landet for øvrig, og Kvåle Bakke lurte på hvorfor det var akkurat slik.

Dermed har han i sin doktorgrad kartlagt alle dødsfall i Finnmark gjennom en 10-årsperiode.

Etter gjennomgang av pasientjournaler, politi- og obduksjonsrapporter , samt  sammenlignet dette med data fra Hordaland, som i likhet med Finnmark kan skilte med både distrikt og bystrøk, fant han at distriktene har flere dødsfall per innbygger sammenlignet med urbane strøk.

I tillegg viser det seg at dødsraten øker dess mer avsidesliggende et område er.

Flest dør på skadestedet

Kvåle Bakke forteller at de fleste dødsfall skjer på skadestedet, og de vanligste årsakene er:

  • brudd hos eldre (24 prosent)
  • selvmord (24 prosent)
  • trafikkulykker (15 prosent)

– Generelt sett så er det flest ulykker i distriktene. Her er det blant annet flere bønder og fiskere, og de har et risikabelt yrke. I tillegg er det lengre avstand til sykehus, og sykehusene i distriktene kan ha mindre ressurser.

Kvåle Bakke forteller at hans forskning viser at 83 prosent av de som dør av skade i Finnmark, dør på selve skadestedet. I grisgrendte strøk i Hordaland dør 78 prosent på skadestedet .

– Når så mange dør på skadestedet, kan få reddes av helsevesenet. Tall viser at selvmord er den nest største årsaken til død av skade, så forebygging er viktig, poengterer stipendiaten.

Førstehjelp viktig

I snitt dør cirka 2500 personer av skader i året her i landet. Studier viser at forbipasserende kan redde 20-50 personer dersom de utøver førstehjelp på skadestedet.

– Man kan redde liv ved å stoppe blødninger og sørge for frie luftveier. Det er bedre å forsøke å gjøre noe, enn å ikke gjøre noen ting.

Ifølge stipendiaten i Tromsø finnes det 11 studier på verdensbasis som har sett på hva slags førstehjelp som har blitt gjort av forbipasserende.

– I samarbeid med ambulansetjenesten i Troms og Finnmark, skal jeg nå i gang med en ny studie som skal se på hva som har blitt gjort av førstehjelp på ulykkesstedene i Troms og Finnmark.

– Jeg skal se hva folk har gjort, hvem som har gjort det og hvor ofte folk utenfor helsevesenet hjelper til. Man vet tilnærmet ingenting om omfang eller effekt av førstehjelp gitt av lekfolk. Derfor skal vi studere dette nøyere, avslutter Håkon Kvåle Bakke.