Vi har alle opplevd dårlige dager og følt at verden går oss i mot. For noen er dette mer enn en følelse.

USAs president, Barack Obama, må regne med at millioner av mennesker syns han er en idiot, og det hver bidige dag og natt.

Hva om det var dine sko som tråkket sirkler i det ovale kontor, og du bokstavelig talt hadde hele verden i mot deg mens du skulle prøve å holde styr på rundt 300 millioner mennesker. Hadde du taklet det?

En av leserne våre lurer på:

Må man ha noe helt spesielt ved seg for å takle verdens verste jobb - president i USA - eller kunne alle gjort det?

Robust

– Det å være president i USA er helt soleklart ikke noe alle kan gjøre, sier Jan Ketil Arnulf.

Han er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

– Presidenten i USA må blant annet være følelsesmessig robust, og det er det mange som ikke er, mener Arnulf.

– Det motsatte av robusthet er nevrotisisme, legger han til.

Store Norske Leksikon på nett beskriver personlighetstrekket nevrotisisme med at personen blir lett bekymret, har en tendens til å gruble, og til å bli sårbar overfor kritikk fra andre og usikker på seg selv. Det heter også at dette er delvis arvelig.

Arnulf mener oppveksten også spiller en rolle.

– Robusthet må man opparbeide seg i løpet av oppveksten, det er vanskelig å få dette i voksen alder.

– I noen grad er det også et modningsspørsmål. Spørsmålet om hva som er medfødt og ikke er ikke så lett å si, men etter puberteten ligger disse tingene ganske fast, sier han.

Dra på spa

Gunnar Grendstad er professor ved institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Om det er verdens verste jobb vet jeg ikke, men at det er krevende å være president i USA er hevet over tvil.

Han mener noe av det som gjør jobben så vanskelig er at valgene en president tar kan ha så store konsekvenser. For eksempel det å sende soldater i krig. Det vil føre til tap av mennskeliv, samtidig som det også påvirker egen popularitet.

Derfor er det viktig for å takle den jobben at man er flink til å koble av med å gjøre noe helt annet i blant, mener Grendstad.

– Man må ha en avreageringsmetode som gjør at man ikke blir fanget i presset og forventningene som ligger i jobben. Det er en jobb som er umenneskelig hvis ikke man har egenskaper til å takle presset.

Professoren synes at Franklin Delano Roosevelt stikker seg frem som et godt eksempel.

– Ikke bare fordi han ble testet i krigssituasjon, men måten han taklet presset. Han drev for eksempel med svømming og dro en del på spa og andre ikke-politiske aktiviteter, og klarte samtidig å mobiliserte folket.

Ikke firkantet

I tillegg til å være robust og flink til å slappe av, er samarbeidsevner viktig for presidenten, mener førsteamanuensis Arnulf.

– Hvis man er for firkantet vil jobben være vanskelig.

I firkantet legger han at man for eksempel ikke klarer å inngå kompromisser med andre. For presidentjobben er i stor grad et samarbeidsprosjekt, ofte med folk som hverken har stemt på en eller liker en.

– I saker som gjelder for eksempel helsevesen og budsjettunderskudd kan presidenten risikere å ha hele senatet mot seg. Presidenten må da evne å finne løsninger uten å støte folk fra seg.

Dette kan være krevende, mener førsteamanuensisen, men han er allikevel ikke helt enig med leserspørsmålet i at dette er verdens verste jobb. 

Støtte mot stress

– Så vidt jeg vet har de fleste presidenter i USA sittet tiden ut og levd godt etterpå. Det finnes mange andre eksempler på jobber hvor folk brenner seg ut, sier han.

Han mener støtteaparatet en amerikansk president har rundt seg gjør presset lettere å takle.

– En av gledene ved å være politisk leder er at man er en del av et politisk fellesskap. Det finnes jobber hvor man kommer i klem mellom politikk og administrasjon og har ansvar for liv og død uten å ha den samme støtten.

– Man blir ikke president i USA uten en skare av sterke støttespillere, legger han til.

Men at det er en tung jobb er han sikker på.

– Følelsen av å aldri kunne gjøre noe helt riktig, og at alt man gjør blir kranglet på av noen, er nok vanskelig. 

Sammenligner med Jens

Arnulf mener at mange av de nevnte presidentkriteriene også gjelder når Jens Stoltenberg skal takle jobben som statsminister i Norge.

– Både i Norge og USA må man forstå det politiske håndverket for å ikke begå brølere eller feil.

Å være ung og engasjert er derfor ikke bare positivt i politikken.

– Det er nok ikke uten grunn at endel politikere gjør det bedre etter en viss alder. Man er ofte mer frittalende som ung, og det er mange som ikke skjønner at man fyller en rolle som er større enn seg selv, altså at organisasjonen er større enn lederen.

– Unge politikere kan havne i situasjoner som de ikke er modne nok til å takle, ved å være for inspirerte og direkte. De vil vel, men blir et lett bytte for de andre politiske kreftene der ute, sier Arnulf.

Mediepresset er avgjørende

Mens presidenten i USA har 300 millioner folk med ulike ønsker under sine vinger, har presidenten i verdens mest folkerike land, Kina, over en milliard flere.

Likevel er presidentjobben tøffere å takle i USA, tror professoren Gunnar Grendstad.

– Ettersom media er åpent i USA er presidenten fanget av nyhetsbildet hele døgnet, syv dager i uken. Det kan nok være veldig krevende.

– Pressen er mer lukket og styrt i Kina, og presidenten må ikke stille opp og svare for seg i media i samme grad som i USA, sier Grendstad.

Gode kommunikasjonsevner er altså viktig for å takle presidentjobben, men klønete formuleringer kan faktisk også ha noe for seg, i følge retorikkprofessor Jens Kjeldsen.

Dårlig retorikk kan være bra

– I verdens verste jobb trenger man verdens beste retoriker, sier Kjeldsen.

Han er professor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), og har blant annet fordypet seg i retorikk og politisk kommunikasjon.

Kjeldsen trekker frem Obama og Bill Clinton som eksempler på gode retorikere.

Men noen politikere kan også vinne på å være dårlige til å formulere seg, mener han.

– Bush den yngre var ikke en overbevisende taler eller god retoriker, men det å mangle retoriske evner er også en form for retorikk.

Kjeldsen forklarer dette med at folk blir mindre på vakt for det som blir sagt av en som tilsynelatende snakker uten å pakke det inn i retoriske vendinger.

– Hvis ingen tenker på at du driver med retorikk vil folk oppfatte deg som mer ærlig.

Dette er kanskje ikke så dumt som det kan se ut. (Video: SirChuckleston5/youtube)

– Med sine tidvis famlende formuleringer ble Bush for noen velgere mer “en av oss”, fortsetter Kjeldsen.

Al Gore og Barack Obama har på den andre siden fått kritikk for å være retorikere, eller “all words”. Altså å snakke i fine ord uten å egentlig ha noen god gjennomføringsplan.

Det er tanken som teller

Kjeldsen mener likevel at det er viktig for en statsleder å ha gode kommunikasjonsevner.

– For å kunne hjelpe folk videre i kriser og traumatiske opplevelser må du ha en president som klarer å si de rette ordene, og som kan gi folk en forståelse av hva som skjer.

Da holder det ikke å bare være flink til å formulere seg riktig.

– Retorikk handler også om å tenke saken igjennom. I dette ligger det å tenke grundig over motstandernes synspunkter før du snakker.

– Når det er snakk om at man må ha noe spesielt ved seg i jobben som president, er evnen til å retorisk tenke saken igjennom noe av det viktigste, mener Kjeldsen.

Miljø og øvelse

Professoren tror ikke at gode talegaver er noe folk er født med.

– Jeg tror heller at vi blir påvirket gjennom miljø og oppvekst.

I tillegg vektlegger han øvelse.

– De beste retorikerne er gode fordi de jobber steinhardt med å gjøre talene og ytringene sine gode.

Det er imidlertid ikke sikkert at alle kan øve seg til å bli en like god retoriker som Obama.

– Men alle kan bli bedre på kommunikasjon og retorikk, sier Kjeldsen.