Det å jobbe hjemme kan gjøre at du ser mer til familien, men det er ikke sikkert at du får mer tid med den. (Foto: Colourbox)
Det å jobbe hjemme kan gjøre at du ser mer til familien, men det er ikke sikkert at du får mer tid med den. (Foto: Colourbox)

Usunt å jobbe på fritida

Å koble deg på jobben utenom arbeidstid har flest negative konsekvenser for privatlivet, viser en oversikt over mange studier.

Publisert

Med en smarttelefon og oppkobling til jobbens datasystemer kan du jobbe når som helst og hvor som helst, fra sofaen hjemme om kvelden like gjerne som fra kontorpulten midt på dagen. Men er den konstante tilgangen til e-post og andre verktøy en velsignelse eller en forbannelse? Du har kanskje full frihet, men aldri fri.

Svensk forskning har tidligere vist at ny teknologi fører til sterke sosiale normer om å være tilgjengelig, noe som bidrar til at vi jobber mer på fritida uten å få mer betalt.

I typiske kontorjobber, eller white-collar-yrker som de blir kalt på engelsk, er det flest negative konsekvenser av konstant jobbtilgjengelighet. I hvert fall for deg personlig.

Det konkluderer britiske forskere etter å ha gått gjennom en rekke studier.

– Det å være påkoblet kan øke fleksibilitet og effektivitet ved første øyekast, men i det lange løp kan det føre til lengre arbeidsdager og være skadelig for velvære på grunn av stress og en dårlig balanse mellom arbeid og fritid, sier doktorgradsstipendiat Svenja Schlachter ved University of Surrey i en pressemelding.

Sprikende forskning

Teknologien er relativt ny, men det har etter hvert kommet en del forskning på mulige heldige og uheldige følger av bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi utenfor jobben. Resultatene er svært sprikende.

Den nye samlestudien er en systematisk gjennomgang av 63 engelskspråklige studier på temaet fra 1992 til i dag, innen næringslivsforskning, psykologi og andre samfunnsfag. De fleste studiene ble gjort i Nord-Amerika, til sammen tar de for seg rundt 50 000 ansatte.

Forskerne delte inn studiene i fire områder som teknologien kunne påvirke:

  • Individet
  • Arbeidstakeren
  • Balansen mellom jobb og fritid
  • Tidsbruk

Vinner mer profesjonelt

For enkeltpersoner var det flest negative effekter, mange oppga økt stress og dårligere helse. Noen få studier pekte imidlertid på positive sider ved det å være påkoblet når det passer, som at du kan bli mindre stresset når du får unna oppgaver.

Det går ut over fritida når det blir uklare grenser mellom jobb og fritid. De færreste studiene fant at folk drar nytte av fleksibiliteten.

Det blir også ofte lengre arbeidsdager. Det er et paradoks knyttet til teknologien som skulle hjelpe oss med å bli mer fleksible, skriver forskerne. Du har flere muligheter til å dra hjem til familien, men mange rapporterer at de bruker mindre tid på familien likevel.

Profesjonelt ser de ansatte ut til å ha mer å vinne på det å være påkoblet utenfor arbeidsplassen. De får blant annet mer autonomi, presterer bedre på jobb, og nyter økt prestisje blant kolleger. Men det er også uheldige følger her, som større arbeidsmengde, mindre selvstendighet og at de føler seg presset til å bruke teknologien.

– Ikke forby e-post

Det var en del begrensninger ved studiene, de fleste var av middels kvalitet, skriver de britiske forskerne. Studiene kan ikke slå fast noe om effekten av teknologibruken ettersom de bare undersøker ett tidspunkt, ikke før og etter anskaffelse av for eksempel en smarttelefon. Og det er brukerne selv som vurderer hvordan teknologien påvirker livene deres.

Vi må tenke nytt om det å være tilkoblet jobb hele døgnet, mener forskerne. Fordi arbeidstakere er forskjellige og teknologien kan være både nyttig og skadelig, må bruken tilpasses den enkelte. Det er for eksempel ingen vits i å forby e-post utenom arbeidstida for alle ansatte, slik noen selskaper har gjort, skriver de.

Viktig kvalitetstid alene

I en annen studie fant en av de britiske forskerne at kvalitetstid med oss selv, alenetid, er viktig for trivsel både hjemme og på jobb.

18 arbeidstakere skrev dagbok i én måned om sine opplevelser av alenetid, og 344 personer svarte på et spørreskjema om balansen mellom arbeid og fritid, familieforhold, engasjement på jobben og tilfredshet med livet.

Det er ulikt hva folk ser på som alenetid, noen finner den mens de tar oppvasken. Uansett er alenetid verdifull på flere måter, fant forskerne.

– Om folk bruker tid på å lade batteriene og opplever den tida som kvalitetstid, får de bedre psykisk velvære og familieforhold, og gjør det bedre på jobben, sier forsker Almuth McDowall i en pressemelding.

Referanser:

Svenja Schlachter m.fl.: Staying switched on during non-work time. Reviewing consequences for employees. Paper presentert på årskonferansen til The British Psychological Society’s Division of Occupational Psychology. Glasgow, Scotland, 8. januar 2015.

Almuth McDowal og Andy Clayton: Having ‘me-time’ to recover from work – quality over quantity? Paper presentert på årskonferansen til The British Psychological Society’s Division of Occupational Psychology. Glasgow, Scotland, 8. januar 2015.