Snillere sjåfør med jente i baksetet

Det er farligst å kjøre på landevei, men det kan hjelpe å ha ei jente i baksetet.  

Publisert
Unge gutter blir mer forsiktig bak rattet når de har ei jente til å passe på. (Foto: Photos.com)
Unge gutter blir mer forsiktig bak rattet når de har ei jente til å passe på. (Foto: Photos.com)

Det er nesten dobbelt så stor risiko for å dø bak rattet på bygda enn i byen. Likevel er det på bygda det gjøres minst for å forebygge trafikkdøden.

Det mest effektive for å få unge gutter til å bli snillere bilister er å ha ei jente i baksetet.

Det er i byen, der trafikken er størst, at risikoen er minst for å dø bak rattet. Både byfolk og bygdefolk er i størst fare når de kjører på landeveien.

– Den ene turen til hytta på Sørlandet kan være langt mer skjebnesvanger enn hundre småturer i byen, sier Stig H. Jørgensen, førsteamanuensis i geografi ved NTNU.

De siste åtte årene har Jørgensen forsket på risiko og transportsikkerhet sammen med Torbjørn Rundmo, professor i psykologi ved NTNU.

Rundmo og Jørgensen er kritiske til at norske myndigheter ikke gjør nok for å forebygge døden på landeveien.

Sender regningen til distriktet

Staten har siden 2000 hatt et mål om null drepte i trafikken. I sentrale strøk har det derfor blitt flere midtstoppere, mer fartsregulering, bedre lyskryss og andre tekniske løsninger som egner seg for byen.

– Men på bygda skjer ulykkene mer tilfeldig og spredt. Det er ikke i en spesiell sving, eller i et bestemt lyskryss, at ulykkene hoper seg opp.

– Myndighetene setter inn tiltakene der de gir høyest avkastning, og det lønner seg ikke å montere midtdelere i hele Nord-Norge eller Østerdalen, sier Rundmo og Jørgensen.

– Det er et verdivalg å velge tekniske løsninger for å redusere ulykkene, og i dette tilfellet sender man regningen til distriktet. Risikoen for dødsulykker er nesten dobbelt så stor på bygda, slår forskerne fast.

Unge gutter kjører fort

Flere studier viser at ungdom i alderen 17–25 år er sterkt overrepresentert i trafikkdøden. Noe av denne dystre statistikken handler om unge gutter med trang til høy fart.

Jørgensen viser til forskning om at det mest effektive for å få unge gutter til å bli snillere bilister er å ha en jente i baksetet.

– Mange unge gutter som bor på bygda, deltar i en festkultur hvor de kjører til hverandre. Enkelte steder kan det være vanlig å møtes på kvelden bare for å kjøre fort, og det knyttes status og identitet til dette, sier Jørgensen.

– Jenter har en viktig forebyggende rolle i denne kulturen. De er ofte passasjerer, og bidrar til at guttene modererer seg, gjennom å si fra om at de blir utrygge når farten blir for høy. Kvinner opplever større risiko enn menn i trafikken, og jentene tenker mer på konsekvensene, sier Jørgensen.

Kampanjene virker over tid

Både Rundmo og Jørgensen mener at holdningskampanjer for å få folk til å bli bedre bilister faktisk virker. De er dermed kritisk til tidligere forskning som konkluderer med at kampanjer har liten eller ingen effekt.

– For 30 år siden kjørte folk med barn løst i forsetet, slik at barna kunne se bedre og samtidig snakke med sjåføren! I dag er dette utenkelig. Kampanjer har effekt over tid, sier forskerne.

– Men å overøse folk med fakta, rasjonelle argumenter og moraliserende budskap om at de må forandre atferd eller holdninger, har liten effekt.

– Det er mer effektivt å appellere til folks følelser, sier Rundmo og Jørgensen.

Lenke:

Forkningsprogrammet Risiko og sikkerhet i transport (RISIT)