Kvinnerhjerner skades mest av røyking

En ny studie viser at røyking skader blodårene i hjernen mer hos kvinner enn hos menn. – Et stort helseproblem, sier stipendiat ved Universitetet i Tromsø.

Publisert
Subaraknoidalblødning er svært dødelig, og kvinner som røyker er hele ni ganger mer utsatt for å rammes av dette enn sine ikke-røykende medsøstre. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Subaraknoidalblødning er svært dødelig, og kvinner som røyker er hele ni ganger mer utsatt for å rammes av dette enn sine ikke-røykende medsøstre. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Subaraknoidalblødning

Denne typen hjerneblødning starter hos de fleste med en plutselig og kraftig hodepine som er så intens at du ikke har opplevd maken.

Hodepinen kan gjerne starte på den ene siden, eller i bakhodet. Ofte blir du også stiv i nakken og kvalm. Du vil etter hvert bli mer og mer trøtt, og du kan miste bevisstheten.

Hos 25 prosent opptrer endringer i bevissthet innen 15 minutter, noen blir forvirret og 10-50 prosent kan ha kramper etterfulgt av uvanlig sterk hodepine. 15 prosent dør i akuttfasen.

Tilstanden kan også opptre mindre dramatisk og hos en tredel starter hodepinen langsomt og bygger seg opp over (oftest få) minutter. Hos noen er et slikt mindre dramatisk sykdomsbilde et forvarsel om en senere dramatisk blødning.

Varselblødning gir hyperakutt, middels sterk hodepine, overfølsomhet for lys, kvalme, stiv nakke og den varer 1-3 dager. Hodepine kan være det eneste symptomet hos opptil 40 prosent, og hodepinen kan gå tilbake fullstendig i løpet av minutter til timer.

Ved plutselig oppstått kraftig hodepine bør man alltid kontakte lege.

(Kilde: www.nhi.no)

Den ferske studien, som er basert på to store norske befolkningsstudier, viser at røykende kvinner er ekstra utsatt for å få en akutt blødning fra utposninger på hjernens hovedblodårer, kalt subaraknoidalblødning.

Dette er en svært alvorlig hjerneblødning ettersom halvparten som rammes dør.

– Til forskjell fra andre hjerneblødninger rammer denne unge personer. Mange er under 40 år og det er flere kvinner enn menn, forteller doktorgradsstipendiat Haakon Lindekleiv, ved Universitetet i Tromsø.

Ifølge Norsk Helseinformatikk har vi 300–400 subaraknoidalblødningstilfeller årlig i Norge. Subaraknoidalblødning er årsak til 10 prosent av alle hjerneslag og 25 prosent av alle dødsfall som skyldes hjernesirkulatoriske skader.

Årsaken til at dette er så farlig er at kraniet ikke er elastisk, og når det fylles opp med blod, øker trykket inne i kraniet. Hjernen trykkes dermed sammen og kan skades.

Mange tapte år

Lindekleiv forteller at subaraknoidalblødning ikke er veldig kjent i Norge, men at det er et stort helseproblem.

– Siden den rammer unge mennesker er det snakk om mange tapte leveår.

Gjennom Tromsøundersøkelsen og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har Lindekleiv fått helsedata fra 92.464 personer som ble fulgt gjennom 10 år. Dermed har Lindekleiv sett hvem som røykte og hvem som fikk subaraknoidalblødning.

Han fant ut at kvinner som røyker har ni ganger større risiko for å få subaraknoidalblødning enn ikke-røykende kvinner. Mens menn som røyker har tre ganger så høy risiko sammenlignet med ikke-røykende menn.

– Hvorfor akkurat kvinner rammes så hardt, er kjempeinteressant. Menn rammes nemlig langt hardere av andre kardiovaskulære sykdommer som for eksempel hjerteinfarkt.

– Mine studier viser at det er det er ingen sammenheng mellom kvinnelige hormonelle faktorer og subaraknoidalblødning, forteller Lindekleiv.

Dør raskt

Symptomene på subaraknoidalblødning er oftest en plutselig svært kraftig hodepine. Pasienter beskriver det som den verste hodepinen de har hatt noensinne. Mange dør av den første blødningen. For de som overlever haster det å ta kontakt med lege.

Ifølge Lindekleiv er dødeligheten høy. Pasienter med subaraknoidalblødning risikerer å dø i løpet av få dager om de ikke får legehjelp.

– Blødningen oppstår fra en utposning på en blodåre i hjernen. Om denne utposningen ikke lukkes vil en ny og større blødning oppstå innen kort tid, sier han.

Utposningen kan lukkes med åpen hjernekirurgi eller en ny teknikk der blodåren repareres innenfra med en plastslange som føres fra lysken gjennom hovedpulsåren og opp til hjernens blodårer.

Av de som opereres får over halvparten ingen eller minimale funksjonshemminger, forteller stipendiaten som disputerer ved Helsefak 28/10 2011.