Flere ulvehybrider kan føre til at valpene ender opp med trekk som gjør dem uegnet for å leve ute i naturen. (Foto: Nicole Hollenstein, Shutterstock, NTB scanpix)
Flere ulvehybrider kan føre til at valpene ender opp med trekk som gjør dem uegnet for å leve ute i naturen. (Foto: Nicole Hollenstein, Shutterstock, NTB scanpix)

Hva skal vi gjøre med ulvehybridene i Europa?

Forskere er usikre på hvordan ulvehybrider vil påvirke den rene ulven, og de blir ikke enige om hva som skal gjøres med dem.

Publisert

Ulv og hund har et nært slektskap, og det kan derfor hende at de parer seg. I en ny britisk studie viser forskere at det har blitt flere ulike ulvehybrider i Europa.

En av grunnene kan være at det de siste årene har det vært en større fremvekst av mennesker som bosetter seg ved ulvens leveområder. En annen grunn er at det er løshunder i Europa. Det har ført til at ulver og hunder har fått mer kontakt.

Forskerne bak den nye studien spurte 40 andre forskere om hvordan de synes problemet bør løses. Resultatet viser at de fleste forskere er enige om at det er et problem, men de er delt på hvordan de skal håndtere det.

Studien er publisert i tidsskriftet Frontiers in Ecology and Evolution.

Frykter raske forandringer

Noen av forskerne i studien er redd for at den genetiske identiteten til ulven kan være truet dersom det kommer mange ulvehybrider.

– Vi må gjøre noe før det har gått for langt, og det blir umulig å bevare den ville ulvepopulasjonen, sier hovedforskeren bak den nye studien, Valerio Donfrancesco, fra senter for økologi og konservering ved University of Exeter, til avisa The Independent.

Den voksende hybridbestanden kan føre til raske genetiske forandringer og hybridvalpene kan ende opp med trekk som vil gjøre dem dårligere egnet til å greie seg ute i naturen.

Ulike etiske verdier

Det er stor enighet blant forskerne om at det er nødvendig med mer informasjon om påvirkningen utviklingen kan ha, og at myndighetene bør fjerne ulvehybridene fra små ulvepopulasjoner. Forskerne forble uenige om hvordan man skal fjerne dem. Det blir blant annet diskutert om de bør steriliseres og holdes fanget, sluppet ut igjen eller avlivet.

– Uenighetene oppsto på grunn av ulike etiske verdier mellom forskere med ulik bakgrunn og mangel på data om hva slags tiltak som gir det beste resultatet. Noen av forskerne er også redd for at det kan oppstå smutthull som gjør at noen begynner å drepe ulv, dersom det blir lovlig å skyte hybridene, sier Donfrancesco.

Forskerne håper at studien deres kan vise til ulike perspektivene og hva miljøet er uenighet om. En av de andre forskerne bak den nye studien, Paolo Ciucci fra Sapienza University i Roma, mener at forskere ikke bør unngå å finne en løsning selv om det er komplisert.

Det finnes i dag rundt 17 000 ulver spredt rundt i Europa.

Ikke et alarmerende problem

Seniorforsker Øystein Flagstad ved Norsk institutt for naturforskning forteller til forskning.no at hybridisering kan forekomme og er et potensielt problem, men at situasjonen neppe er så alarmerende som den fremstilles i avisa The Independent.

– Slik jeg kjenner forskningslitteraturen er hybridisering mellom ulv og hund relativt sjeldent forekommende, og her i Norge har vi veldig god kontroll, sier Flagstad til forskning.no.

Flagstad forteller at ulven i Skandinavia har nærmest 100 prosent komplett slektstre. I Skandinavia har det bare vært to tilfeller av hybridkull. Et ble funnet i Sverige i 2017 og det andre var i Norge for 20 år siden.

Han påpeker likevel at hybridisering mellom ulv og hund er et problem som må tas på alvor.

– Nord i Spania er det en god del løshunder i områder med ulv, og innslaget av hundegener i ulvebestanden synes å være høyere enn andre steder, sier Flagstad

Trenger et større utvalg

Noen forskere er først og fremst bekymret for hybridisering og påfølgende tilbakekrysning av hundegener i ville ulvebestander kan føre til ulver som ikke kan klare seg like godt i naturen.

– Hunder har vært utsatt for sterk avl og er vant til mennesker. Ulven har en naturlig respekt eller frykt for mennesker, og man kan tenke seg at innslag av hundegener blant annet kan påvirke denne adferden, sier Flagstad.

Flagstad forteller at uenigheten innad i forskermiljøet er helt reell om hva man skal gjøre med eventuelle hybrider mellom ulv og hund.

– I Norge har det vært en klar policy på det og i de to tilfellene i Skandinavia ble hybridene fjernet av forvaltningen, sier Flagstad.

På europeisk nivå er forskerne i stor grad enige om å fange og sterilisere hybridene, for så å holde dem i fangenskap, mens det er delte meninger om felling av hybrider, slik det har vært praktisert i Skandinavia.

Flagstad peker på at det er behov for mer kunnskap om hybridisering, slik den aktuelle studien etterlyser.

– For å se det reelle omfanget av problemet trenger vi et mer overordna studium på tvers av ulvebestander og med større utvalg enn tidligere studier, avslutter Flagstad.

Referanse:

Valerio Donfrancesco m.fl: Unravelling the Scientific Debate on How to Address Wolf-Dog Hybridization in Europe, Frontiers in Ecology and Avolution, mai 2019