Den løvelignende Thylacoleo carnifex, også kalt pungløve, var et fryktet rovdyr for et par millioner år siden.

Men da denne godt over 100 kilo tunge jegeren kastet seg over byttet, drepte den neppe med tennene som kjøttetere flest.

Den brukte tommelen, hevder forskere.

En bevegelig tommel med en kraftig klo gjorde Thylacoleo rustet til å drepe og rive opp dyret med labbene.

Fleksible bein

Det fant forskerne ut ved å sammenligne albuen til den utdødde pungløven med albuene til en rekke nålevende dyr.

Hos dagens dyr ser de en klar sammenheng mellom hvordan albueleddet er utformet og hvordan dyret beveger seg.

Det gjør at de kan tippe hva fortidas jeger gjorde.

For albuen ligner ikke på den noe nålevende kjøttetende pattedyr har.

Hunder har for eksempel et ledd som låser beina slik at de bare kan bevege dem forover og bakover. Det sikrer stabilitet når de skal løpe.

Dette mangler Thylacoleo. Den har et mye mer bevegelig ledd, nærmere aper som kan rotere hånda rundt albuen og gripe om greinene i et tre.

På bakken og i trærne

Thylacoleo hadde likevel rimelig stabile bein, så den kom seg greit fram nede på bakken. Men albuen ligner ikke på albuen til løver eller andre nålevende kattedyr.

Med et såpass bevegelig forbein befinner Thylacoleo seg mellom en vombat, et planteetende pungdyr som holder til på bakken, og pattedyr som bor i trær.

Dyret bodde i det som er dagens Australia og har sannsynligvis både klatret og beveget seg på bakken, mener forskerne. De tror pungløven jaktet på kenguruer.

Den var nok ikke noen stor løper. Men de kraftige klørne og bevegeligheten i leddet kan ha gitt den andre fordeler. Den kunne trolig drepe med potene mens den holdt fast byttet med tennene.

Skjønt, hvor mye kan man egentlig si ut fra en albue? Her er det meste åpent for tolkning.

Fetter i ekornstørrelse

Tennene støtter imidlertid opp om hypotesen. Løver dreper med tennene, mens de holder fast byttet med potene. Forskerne synes ikke tennene til Thylacoleo ser særlig egnet ut til å gi et dødelig bitt. De ble nok heller brukt til å gripe enn til å punktere.

Pungløven har mye kraft i kjeven, men mangler store og spisse hjørnetenner. Fortennene var heller ikke overbevisende drapsvåpen. Men forskerne holder muligheten åpen for at fortennene kan ha blitt brukt til å åpne opp skrotten til byttet.

De er likevel forsiktige i konklusjonene sine. Fagfolk har diskutert hva slags dyr Thylacoleo carnifex var siden den først ble beskrevet i 1859. Pungløven døde ut for rundt 40 000 år siden.

Den ligner kanskje litt i utseende på den nålevende afrikanske løven, og det har blitt foreslått at den hadde mange fellestrekk med kattedyr.

Men Thylacoleo var ingen løve. Den tilhører faktisk pungdyrene, den samme ordenen som favorittbyttedyret kenguruen tilhører.

I samme familie fant forskere nylig også en pungløve som er like liten som et ekorn, melder National Geographic.

Referanse:

Borja Figueirido, Alberto Martín-Serra og Christine M. Janis: Ecomorphological determinations in the absence of living analogues: the predatory behavior of the marsupial lion (Thylacoleo carnifex) as revealed by elbow joint morphology. Paleobiology, 42(3), 2016, pp. 508–531. DOI: 10.1017/pab.2015.55. Sammendrag.