Hvilket pattedyr har verdens kraftigste bitt - noensinne? Verken pitbull, tiger eller bjørn kan konkurrere med den australske pungløven, viser en australsk-canadisk undersøkelse. Heldigvis døde den ut for 40 000 år siden.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Stephen Wroe med hodeskallen av tidenes tøffeste biter - pungløva."
Pungløven Thylacoleo carnifex var slektning av koalabjørn og wombat, men atskillig mindre koselig. Det 100 kilos kattelignende dyret hadde det kraftigste bittet av 39 levende og utdødde pattedyr, og rev i stykker byttet med tenner og klør.
- Vi ønsket å se hva bitestyrke kunne fortelle oss om hvordan dyrene spiste og størrelsen på byttedyrene, sier professor Jeff Thomason ved University of Guelph i Canada.
- Når du har avdekket dyrenes spisevaner, kan du begynne å rekonstruere strukturen av dyresamfunn ut fra fossile eksemplarer.
Skalleberegninger
Thomason og de australske kollegene Stephen Wroe og Colin McHenry brukte en datamodell som beregner bitestyrke fra hodeskallens dimensjoner.
- Hvis dyret bare eksisterer som et fossil er det jo ikke bare å slenge et bein og se hvordan dyret spiser, sier Thomason.
Noen tall på bitestyrke har ikke forskerne, siden dette bare var sammenlignende mål mellom dyrene. Bitestyrken ble beregnet i forhold til kroppsstørrelse, og gjorde at ganske små dyr kunne komme høyt opp.
Tøff grevling, svak bjørn
Nålevende dyr som leopard, grevling, løver, tigre og bjørner er også med på rankingen. Både svartbjørn, leopard og hyene falt lenger ned på lista enn dyr som grevling, siden deres kroppsstørrelse er større i forhold til bitestyrken.
- Overraskende nok var ikke hyenebitt så kraftige som vi ventet. De kan bite gjennom knokler, men har ikke det kraftigste bittet for sin kroppsstørrelse, forteller Jeff Thomason.
Tasmansk djevel
"Tasmansk djevel. Pass fingrene!"
Derimot er det tasmansk pungdjevel som glefser til seg det tøffeste nålevende bittet. Den er bare på størrelse med en liten hund og veier rundt 12 kilo, men biter langt over sin vektklasse.
På plassene bak kom den afrikanske hyenehunden, treleopard, pungmår, ulv, jaguar og tiger. Jerven kunne nok også ha hevdet seg, men ble ikke undersøkt i denne omgangen.
Mer bitt med mindre hjerne
Men hvorfor er det flere pungdyrarter på toppen av lista? Fordi de har mindre hjerner og dermed mer plass til muskler i skallen, mener forskerne. Mer utviklete pattedyr har et hjernevolum som er jevnt over to og en halv gang større enn pungdyrenes hjerner.
- Pungløven kunne nok bite fra seg, men særlig smart var den neppe, tror Thomason.
Referanse:
Stephen Wroe, Colin McHenry og Jeffrey Thomason: Bite club: comparative bite force in big biting mammals and the prediction of predatory behaviour in fossil taxa.
