Det er en beskrivelse som best passer i en science fiction-roman: En liten måne i bane rundt solsystemets største planet.
Men månen er ikke en gold og krater-dekket kule. Den er dekket av et tjukt islag med lange, røde linjer og store forkastninger. Under isen kan det skjule seg et flytende hav, varmet opp av kreftene som drar og strekker selve månen - på grunn av enorme Jupiters voldsomme tyngdekraft.
På grunn av dette havet omtales ofte Europa som et av de mest lovende stedene hvor det kan finnes liv i solsystemet, selv om det fortsatt er mye ukjent med den iskalde månen.
Slik ser NASA for seg at sonden kommer til å se ut i bane rundt Europa.(Bilde: NASA/JPL-Caltech)
Eget utstyr
Men med unntak av noen sonder som har flydd forbi Europa og tatt bilder og målinger, har det vært lite utforskning. I mange år har oppdraget Europa Clipper vært på tegnebordet hos NASA. Oppdraget går ut på å sende opp en sonde som er spesielt laget for å undersøke ismånen.
Derfor må sonden ha med seg instrumenter for å undersøke istykkelsen, høyoppløste kameraer for å studere overflaten, og flere måleverktøy for å avdekke hva slags grunnstoff som finnes i isen og i atmosfæren, ifølge NASA.
Isen på Europa kan være tynn, som til venstre, eller mye tykkere, som til høyre. På havbunnen kan det være geotermiske kilder fra planetens indre.(Bilde: NASA)
Sonden skal også ta med seg en radar for å kartlegge hvordan islaget ser ut inni. Det er foreløpig ikke noen plan om en egen lander som skal være med Europa Clipper, selv om NASA har utforsket flere konsepter.
Oppdraget har blitt utviklet og planlagt i mange år, men det var ikke før i 2019 at Europa Clipper faktisk fikk grønt lys, og nå begynner planen å ta mer form.
Og nylig ble oppskytningsvinduet satt.
Ikke NASA-rakett
Den amerikanske romfartsorganisasjonen har bestemt at Europa Clipper skal opp rundt 10. oktober 2024, innenfor et 21-dagers oppskytningsvindu.
Å skyte opp innenfor denne vinduet er viktig for at sonden skal kjøre en mest mulig drivstoff-effektiv rute fra jorden til Jupiter.
Europas overflate, hvor du kan se tydelige linjer i isen. Disse bildene stammer også fra Galileo-sonden, og er tatt i 1998.(Bilde: NASA)
Selve turen vil ta lang tid, og sonden vil ikke være framme før våren 2030.
Egentlig skulle Europa Clipper skytes opp med NASAs nye rakettløsning, kalt SLS (Space Launch System), men bransjenettstedet Space News melder nå at dette har endret seg.
Det er i stedet bestemt at et kommersielt selskap skal stå for oppskytningsfartøyet, som ikke er bestemt enda. Ifølge Space News er Falcon Heavy, SpaceX' største oppskytningsrakett, en sannsynlig kandidat.
NASA har hatt trøbbel med SLS i lang tid, og raketten skal sannsynligvis brukes til å sette de neste astronautene på månen. Du kan lese mer om dette og NASAs 2021-mål i denne forskning.no-saken.
