En kunstners framstilling av amerikanske astronauter på månen, med den nye xEMU-romdrakten.

Biden-administrasjonen fortsetter å støtte NASAs måneprogram

Men 2024-målet om en ny månelanding er ennå ikke spikret.

Siden 2019, under tidligere president Trump, har NASA jobbet mot at den første kvinnen og den neste mannen skal lande på månen.

Målet som ble satt var 2024, og ble annonsert av tidligere visepresident Mike Pence. Dette var en mye knappere tidsfrist enn før 2019, da NASA skulle jobbe fram mot en ny landning i 2028. NASAs nye månelandingsprogram kalles Artemis.

Daværende NASA-leder og Trump-utnevnte Jim Bridenstine mente det var mulig, men hva skjer med prestisjeprosjektet nå som en ny administrasjon har flyttet inn i Det hvite hus?

NASA har i mellomtiden fått en ny, midlertidig sjef etter at Bridenstine sluttet samtidig med president Trump.

Romfarteksperter har tidligere ment at målet om ny månelandning kommer til å bestå, selv om kanskje tidsfristen kom til å ryke, som du kan lese mer om på forskning.no.

Jennifer Psaki, Joe Bidens pressesekretær bekreftet på en pressekonferanse torsdag at den nye administrasjonen støtter oppom Artemis-programmet.

– Gjennom Artemis-programmet vil USA jobbe med industri- og internasjonale partnere for å plassere atstronauter på månen, sa hun på pressebriefingen, ifølge Forbes magazine.

Men hva skjer framover?

Men Jen Psaki sa ikke noe om en mulig tidsramme, eller om for eksempel noe med finansieringen kom til å endre seg.

NASA fikk nylig tildelt sitt 2021-budsjett, og organisasjonen fikk langt mindre til programmet som skal utvikle selve månelanderen, kalt Human landing system (HLS) enn de hadde bedt om, ifølge bransjenettstedet Spacenews.

Flere kommersielle selskaper er involvert i arbeidet med å lage dette lander-systemet, blant annet Jeff Bezos Blue Origin-selskap, SpaceX og Dynetics.

NASA skal til slutt velge et av selskapenes løsninger, men arbeidet kan ta lenger tid. NASA ble tildelt opp mot 900 millioner dollar til dette, men de ba om over 3 milliarder. Det kan påvirke tidslinjen framover.

– Vi må se hva det betyr for HLS-tidsplanen, og evaluere om vi kan klare en landing i 2024 eller ikke, sier organisasjonens nye sjef, Steve Jurczyk, ifølge nyhetsnettstedet Space.com.

I videoen under kan du se de forskjellige konseptene til nytt månefartøy.

Trøbbel

Artemis-programmet består blant annet av en liten romstasjon, kalt Lunar Gateway, som skal utvikles i samarbeid med blant annet den europeiske romorganisasjonen (ESA) og japanske JAXA.

Den lille romstasjonen skulle opprinnelig brukes som et mellomstadium for månelandingen i 2024, men NASA har gått bort fra denne planen. De ser likevel fortsatt for seg at romstasjonen vil bli en utpost på et senere tidspunkt, og ESA vil utvikle en habitatmodul og en drivstoffmodul til romstasjonen, ifølge Space.com.

NASAs egenutviklede rakettsystem, kalt SLS, skal også spille en viktig rolle i å sende amerikanerne tilbake til månen. Artemis 3 er navnet på oppdraget som skal gjøre den bragden, og den skal ta av i oktober 2024, ifølge den nåværende planen.

SLS-systemet har fortsatt ikke fløyet, og en nylig gjennomført motortest gikk heller ikke etter planen. Fire hovedmotorer skulle fyres i åtte minutter, for å simulere en oppskytning. Etter rundt 67 sekunder måtte testen avbrytes på grunn av en feil, ifølge Ars Technica.

Her testes rakettmotorene i januar, 2021. Testen måtte avbrytes mye tidligere enn planlagt.

SLS har vært plaget med mange utsettelser og problemer. Systemet bruker delvis noe av det samme som bærerakettene til romfergeprogrammet, men NASA har brukt mye ressurser på utviklingsarbeidet.

Raketten skulle egentlig ha sin første oppskytning i 2016, men nå er denne satt til 2022. Deretter skal raketten altså brukes til å plassere folk på månen. Nå gjenstår det å se om planene kommer til å endre seg, eller om NASA gjennomfører slik det står nå.

Powered by Labrador CMS