Kanskje gløder månen Europa i et utenomjordisk svakt blåaktig til grønt og hvitt lys.
Kanskje gløder månen Europa i et utenomjordisk svakt blåaktig til grønt og hvitt lys.

Ismånen Europa er kanskje selvlysende

Månen bades i stråling fra Jupiter, det kan få isen til å lyse, selv på den mørke siden.

Jupiters måne Europa har en overflate av steinhard is, og trolig et hav inni. Månen regnes som en av kandidatene i solsystemet med best mulighet for utenomjordisk liv.

Europa er også spennende av en annen grunn, tyder en ny studie på.

Basert på eksperimenter, foreslår forskere ved NASA's Jet Propulsion Laboratory (JPL) at Europa lyser i mørket.

– Isgløden som forekommer om natten på Europa, kan være veldig unik og ulikt noe annet fenomen i vårt solsystem, skriver forskerne i studien som nylig er publisert i tidsskriftet Nature Astronomy.

Isen lyste opp

Jupiters enorme og kraftige magnetiske felter bombarderer Europa med partikler. Europa bader i høyenergisk stråling, skriver NASA JPL på sine nettsider.

Forskerne ville finne ut om strålingen påvirker kjemien på månens overflate.

De brukte iskjerner som var kjølt ned til Europas overflatetemperatur, og fyrte løs med stråling som ligner den som kommer fra Jupiter.

Da begynte isen å lyse.

Tidligere studier tyder på at isen på Jupiter-månen blant annet inneholder salter. Forskerne gjorde samme eksperiment med is med vanlig bordsalt. Lyset var da svakere.

Dette ble en aha-opplevelse som endret retningen på forskningen, sier Fred Bateman, som var med på studien, i artikkelen fra JPL.

– Da vi prøvde nye iskomposisjoner, så gløden annerledes ut, fortsetter medforsker Bryana Henderson.

– Vi bare stirret på det en stund og sa: Dette er nytt, ikke sant? Dette er definitivt en annen glød? Så pekte vi med et spektrometer, og hver type is hadde et annet spekter.

Dersom Europa faktisk gløder i mørket er det ikke bare flott å se på, det kan også fortelle mer om hva slags stoffer som finnes på overflaten.

Ismånen Europa.
Ismånen Europa.

Fenomenet er kjent

Det har vært kjent siden 1950 at is lyser når det blir utsatt for stråling, sier astropartikkelfysiker Anna Pollmann til National Geographic. Hun har ikke vært med på den nye studien.

Forskere bruker mekanismen for å lete etter eksotiske, unnvikende partikler som fyker gjennom jordkloden. Sensorer speider etter bittesmå lysglimt nede i isen i Antarktis.

Med sin atmosfære og magnetosfære er jorden mye bedre skjermet for stråling enn månen Europa. Lysglimtene er derfor sjeldne her.

På Europa er det derimot fritt fram.

Når strålingen treffer molekyler i isen, kan et spesielt fenomen oppstå.

Elektroner gir fra seg energi i krasjet. Ismolekylene blir eksitert. Men de kan ikke være «gira» så lenge, og sender raskt fra seg energien i form av fotoner, lys.

Fra grønnaktig til hvitt og blått

Dette skjer muligens på Europa i stor skala.

– Det ville være en fin eventyrlignende ting å stå på Europa og se, sier lederen av studien, Murthy Gudipati til National Geographic.

For oss ville lyset sett grønnaktig, blått eller hvitt ut. Det ville variert i styrke ettersom hva isen består av, ifølge artikkelen fra NASA.

Hvis du hadde gått en tur på Europa, ville bakken vært opplyst omtrent med samme styrke som en sandstrand i fullt måneskinn, sier Gudipati til Science News.

Det er om hypotesen stemmer.

Ingen har sett at Europa gløder enda. Men vi vil kunne få svaret. Romsonden Europa Clipper skal være klar til utskytning en gang mellom 2023 og 2025. Den skal fly nært Europa og studere månen.

Hva består isen av?

Det høres kanskje ikke så rart ut at en måne lyser. Men Europa lyser muligens også på natt-siden, den delen av månen som er vendt vekk fra sola.

– Hvis Europa ikke var utsatt for denne strålingen, ville det se ut slik månen vår ser ut for oss - mørkt på den skyggefulle siden. Men fordi den bombarderes av strålingen fra Jupiter, lyser den i mørket, sier Gudipati.

Forskere som jobber med romsonden Europa Clipper, ser nå på de nye funnene. De prøver å finne ut om den eventuelle gløden kan oppdages med romsondens instrumenter.

Ved å studere lyset fra månens bakside, kan forskere få mer informasjon om hva isen består av. Det vil igjen kunne si noe om potensialet for at havet under overflaten er egnet for liv. Over lange tidsrom vil det trolig være en utveksling mellom overflaten og havet under.

Ikke helt det samme

Selv om isen gløder i laboratoriet, er det ikke sikkert det samme skjer på Europa, påpeker Jennifer Hanley, a planetforsker ved Lowell Observatory i Flagstaff til Science News.

Europa har vært utsatt for stråling over millioner av år. Mens forskernes eksperiment kjørte i 20 sekunder om gangen.

– Er det noen gang et punkt der du bryter ned saltene, og gløden slutter?, lurer hun på.

Referanse:

M.S. Gudipati, B.L. Henderson and F.B. Bateman. «Laboratory predictions for the night-side surface ice glow of Europa». Nature Astronomy.

Powered by Labrador CMS