Hubble-teleskopet fungerte ikke ordentlig da det ble skutt opp i 1990. Det ble ganske snart klart at det var en feil på hovedspeilet og bildene som Hubble produserte ble grøtete.

Dette ble reparert i 1993 og siden har teleskopet levert knivskarpe bilder av galakser som ligger mange millioner eller milliarder lysår unna.

Den viktigste grunnen til å plassere et teleskop utenfor vår atmosfære er nettopp at det er utenfor vår atmosfære. Lyset fra fjerne stjerner og planeter blir ikke forstyrret av atmosfæren. Samtidig blir ikke lys i den infrarøde eller ultrafiolette delen av spekteret filtrert bort, så Hubble kan se mer enn et teleskop på bakken.

Og noen ganger peker astronomer teleskopet mot vårt eget nabolag. Dette er de nyeste bildene av planeter i det ytre solsystemet: Jupiter, saturn, Uranus og Neptun.

Dette er altså planetene som ligger på utsiden av asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Mars er vår nærmeste planetnabo på utsiden, rundt 380 millioner kilometer unna når de er på sitt nærmeste.

Ut til Neptun, som er den ytterste planeten, er det mer enn 4,3 milliarder kilometer ut dit.

Her kan du lese om det nye romteleskopet James Webb og hvorfor dette er så etterlengtet.

Årlige bilder

Dette er en del av et mangeårig prosjekt som tar bilder av planetene hvert år, for å se hva som endrer seg på gassplanetene fra år til år. Alle dataene som forskerne registrerer om planeten finnes på sidene til prosjektet, som kalles OPAL.

Jupiter er først ut, og flere nye stormer har dukket opp i atmosfæren, ifølge NASA. De røde, ovale stormene ligger litt nord for ekvator er nye.

Den røde kjempestormen, kalt Den store røde flekken er der fortsatt. Det har den vært i hundrevis av år, og forskere har nylig kartlagt hvor dypt ned den stikker.

Gasskjempene som Saturn og Jupiter har ikke noen solid overflate, men består av gass som blir tettere og tettere jo lenger ned i atmosfæren man går. Dermed oppfører de seg nesten som baller av væske, og stormer og vinder kan blåse uhindret av terreng som på jorden.

Selv om flekken fortsatt er virkelig diger, rundt 15.000 kilometer bred, har den krympet betraktelig siden observasjoner fra 1800-tallet. Da var den over 40.000 kilometer bred, ifølge denne studien fra 2019.

Den er fortsatt stor nok til å sluke jorden, som har en diameter på rundt 12.700 kilometer, men hvorfor den krymper er et mysterium, ifølge studien.

Saturn

Saturns ringer kommer også tydelig fram i bildet av solsystemets nest største planet, Saturn. Du kan tydelig se hvordan Saturn kaster skygge på ringene, som stort sett er laget av is og stein. Her kan du lese om hvor mye ringene veier, som er en viktig del av å forstå hvordan ringene ble til.

På bildet kan du skimte en sekskantet storm helt nord på Saturn. Den ble oppdaget for mer enn 40 år siden, men hvorfor den har en så regelmessig form, er det ingen som vet. Du kan lese mer om denne stormen på forskning.no.

Neptun og Uranus

De to andre gasskjempene er mer utydelige, siden de er så langt unna oss. Men astronomene kan fortsatt skimte ting som har endret seg.

Uranus viser en veldig tydelig lyst område over den ene polen, som har vært synlig på bilder i mange år, men som varierer med årstidene. Det kan være en økning i ultrafiolett stråling fra sola på visse strekk av banen til Uranus bane som forårsaker det, ifølge NASA.

Den ytterste planeten, siden vi ikke teller med Pluto, er Neptun. Her ser astronomene en annen storm som ble oppdaget i 2018.

Dette er en av flere mørke flekker som har forsvunnet og dukket opp på Neptun siden astronomer har kunnet se detaljerte bilder av den fjerne planeten, ifølge New York Times. Den første mørke flekken ble oppdaget av Voyager 2 som fløy forbi i 1989, ifølge hjemmesiden til Hubble.

Denne nye stormen er rundt 7.500 kilometer lang. Til sammenligning er Norge rundt 1.750 kilometer fra sør til nord, ifølge SNL.

Dette prosjektet vil fortsette i årene framover, for å danne et bilde av hva som er normalt for været og i atmosfærene til kjempeplanetene i solsystemet.