Hubble, sett fra romfergen Discovery i 1997. Teleskopet går rundt
Hubble, sett fra romfergen Discovery i 1997. Teleskopet går rundt

Hubble har tatt nye bilder av planetene i det ytre solsystemet

Teleskopet som har vært i gang siden 1990 leverer bilder av vårt eget nabolag rundt vår egen stjerne. Og de ser Saturns sekskantede storm.

Hubble-teleskopet fungerte ikke ordentlig da det ble skutt opp i 1990. Det ble ganske snart klart at det var en feil på hovedspeilet og bildene som Hubble produserte ble grøtete.

Dette ble reparert i 1993 og siden har teleskopet levert knivskarpe bilder av galakser som ligger mange millioner eller milliarder lysår unna.

Her kan du se det samme motivet før (venstre) og etter 1993-reparasjonen. Dette er galaksen M100 som ligger rundt 55 millioner lysår unna.
Her kan du se det samme motivet før (venstre) og etter 1993-reparasjonen. Dette er galaksen M100 som ligger rundt 55 millioner lysår unna.

Den viktigste grunnen til å plassere et teleskop utenfor vår atmosfære er nettopp at det er utenfor vår atmosfære. Lyset fra fjerne stjerner og planeter blir ikke forstyrret av atmosfæren. Samtidig blir ikke lys i den infrarøde eller ultrafiolette delen av spekteret filtrert bort, så Hubble kan se mer enn et teleskop på bakken.

Og noen ganger peker astronomer teleskopet mot vårt eget nabolag. Dette er de nyeste bildene av planeter i det ytre solsystemet: Jupiter, saturn, Uranus og Neptun.

Dette er altså planetene som ligger på utsiden av asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter. Mars er vår nærmeste planetnabo på utsiden, rundt 380 millioner kilometer unna når de er på sitt nærmeste.

Ut til Neptun, som er den ytterste planeten, er det mer enn 4,3 milliarder kilometer ut dit.

Her kan du lese om det nye romteleskopet James Webb og hvorfor dette er så etterlengtet.

Årlige bilder

Dette er en del av et mangeårig prosjekt som tar bilder av planetene hvert år, for å se hva som endrer seg på gassplanetene fra år til år. Alle dataene som forskerne registrerer om planeten finnes på sidene til prosjektet, som kalles OPAL.

Jupiter, sett i september 2021.
Jupiter, sett i september 2021.

Jupiter er først ut, og flere nye stormer har dukket opp i atmosfæren, ifølge NASA. De røde, ovale stormene ligger litt nord for ekvator er nye.

Den røde kjempestormen, kalt Den store røde flekken er der fortsatt. Det har den vært i hundrevis av år, og forskere har nylig kartlagt hvor dypt ned den stikker.

Gasskjempene som Saturn og Jupiter har ikke noen solid overflate, men består av gass som blir tettere og tettere jo lenger ned i atmosfæren man går. Dermed oppfører de seg nesten som baller av væske, og stormer og vinder kan blåse uhindret av terreng som på jorden.

Selv om flekken fortsatt er virkelig diger, rundt 15.000 kilometer bred, har den krympet betraktelig siden observasjoner fra 1800-tallet. Da var den over 40.000 kilometer bred, ifølge denne studien fra 2019.

Den er fortsatt stor nok til å sluke jorden, som har en diameter på rundt 12.700 kilometer, men hvorfor den krymper er et mysterium, ifølge studien.

Saturn

Saturns ringer kommer også tydelig fram i bildet av solsystemets nest største planet, Saturn. Du kan tydelig se hvordan Saturn kaster skygge på ringene, som stort sett er laget av is og stein. Her kan du lese om hvor mye ringene veier, som er en viktig del av å forstå hvordan ringene ble til.

Slik så Saturn ut den 12. september 2021.
Slik så Saturn ut den 12. september 2021.

På bildet kan du skimte en sekskantet storm helt nord på Saturn. Den ble oppdaget for mer enn 40 år siden, men hvorfor den har en så regelmessig form, er det ingen som vet. Du kan lese mer om denne stormen på forskning.no.

Den sekskantede stormen sett av sonden Cassini i 2014. Den er også stor nok til jorden får plass inni.
Den sekskantede stormen sett av sonden Cassini i 2014. Den er også stor nok til jorden får plass inni.

Neptun og Uranus

De to andre gasskjempene er mer utydelige, siden de er så langt unna oss. Men astronomene kan fortsatt skimte ting som har endret seg.

Uranus sett 25. okotober 2021. Du kan tydelig se det hvite feltet over polen.
Uranus sett 25. okotober 2021. Du kan tydelig se det hvite feltet over polen.

Uranus viser en veldig tydelig lyst område over den ene polen, som har vært synlig på bilder i mange år, men som varierer med årstidene. Det kan være en økning i ultrafiolett stråling fra sola på visse strekk av banen til Uranus bane som forårsaker det, ifølge NASA.

Den ytterste planeten, siden vi ikke teller med Pluto, er Neptun. Her ser astronomene en annen storm som ble oppdaget i 2018.

Neptun sett 7. september. Du kan skimte den mørke flekken oppe til høyre på planeten.
Neptun sett 7. september. Du kan skimte den mørke flekken oppe til høyre på planeten.

Dette er en av flere mørke flekker som har forsvunnet og dukket opp på Neptun siden astronomer har kunnet se detaljerte bilder av den fjerne planeten, ifølge New York Times. Den første mørke flekken ble oppdaget av Voyager 2 som fløy forbi i 1989, ifølge hjemmesiden til Hubble.

Denne nye stormen er rundt 7.500 kilometer lang. Til sammenligning er Norge rundt 1.750 kilometer fra sør til nord, ifølge SNL.

Dette prosjektet vil fortsette i årene framover, for å danne et bilde av hva som er normalt for været og i atmosfærene til kjempeplanetene i solsystemet.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS