Hvis du vet noe om Jupiter, vet du kanskje om den store røde flekken i atmosfæren. Ordet flekk er gjerne noe vi bruker om litt kaffe på skjorta eller pastasaus på buksa, noe som ikke beskriver denne store røde flekken veldig godt.
Flekken er nemlig en storm, og den er stor nok til å sluke hele jordkloden med plass til overs. Den har vært observert siden folk på 1600-tallet greide å lage gode nok teleskoper til å se Jupiter. Det betyr at stormen i hvert fall har holdt på i flere hundre år og ingen vet om den kommer til å gi seg med det første.
Den kan ha krympet med tusenvis av kilometer siden 1800-tallet, men dette er også usikkert, ifølge nyhetsnettstedet Inverse.
Det er mye mystisk med den enorme stormen. Det finnes ingen svar på hvorfor den er rød, men det er mulig at fargen kommer fra stoffer som oppstår på grunn av lyn i Jupiters øvre atmosfære, ifølge oppslagsverket Britannica.
Romsonden Juno har gått i bane rundt Jupiter siden 2016. Juno har med seg instrumenter som kan se gjennom skylaget for å undersøke hvordan værsystemene fungerer på Jupiter.
Dette gjøres blant annet med mikrobølger og endringer i gravitasjonsfelt på kjempeplaneten, og nye beskrivelser av den store røde flekken og andre, mindre stormer på Jupiter er nå publisert i tidsskriftet Science.
Den røde flekken og andre stormer og virvler i Jupiter-atmosfæren sett av sonden Voyager 1 på 1970-tallet.(Foto: NASA/JPL-Caltech)
Går dypt ned, men Jupiter er mye dypere
Flekken er kompleks virvel med mange større og mindre formasjoner i seg. Og den går dypt ned i Jupiters atmosfære.
Jupiter er en gasskjempe og består for det meste av hydrogen og en god del helium. Gassen er tynnere i de øverste lagene i atmosfæren, men blir tettere og tettere nedover i atmosfæren.
Rundt 350 kilometer ned i Jupiter-atmosfæren er det 240 atmosfærers trykk - altså 240 ganger mer enn vi opplever på jordoverflaten.
De nye studiene av Jupiters atmosfære tyder på at stormen går opp mot 500 kilometer ned i Jupiters atmosfære. Til sammenligning er de store syklonene på jorda rundt 15 kilometer dype. De er også knøttsmå i utbredelse sammenlignet med flekken.
De store jetstrømmene som driver stormene på Jupiter går mye lengre ned, rundt 3000 kilometer. Siden Jupiter ikke har en solid overflate som vi har på jorda, blir stoffet tettere og tettere etter hvert som man kommer dypere ned i planeten.
Men stormen går langt nok ned til å være en slags kobling mellom Jupiters dype atmosfære og skylaget på toppen.
Jupiter sett fra undersiden av Juno, uten at du ser den røde flekken.(Bilde: Kevin M. Gill CC BY/NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS)
Ammoniakk-regn?
Den røde flekkene går dypere enn det området der vann og ammoniakk i Jupiters atmosfære kan kondensere. Dette tyder på kompliserte værsystemer som bærer vann opp og ned i atmosfæren, og det skjer på dypere nivåer enn tidligere antatt, ifølge forskerne bak den nye studien.
Vann og ammoniakk kan også forklare et annet fenomen i Jupiters atmosfære. Det er observert mye lyn i Jupiters atmosfære, men det skjer høyt oppe i atmosfæren der temperaturen er så lav som -70 grader.
For at det skal bygge seg opp ladning som utløser lyn i skyene, trengs alle de forskjellige vann-fasene som kolliderer med hverandre , iskrystaller, vanndamp og flytende vann i dråper, ifølge NASA. Men det skjer i en høyde med så lave temperaturer, så hvordan kan vannet fortsatt være flytende og ikke is?
Amoniakk er bygget opp av nitrogen og hydrogen, og det kan brukes som kjølevæske. Det fører til at vann får lavere frysepunkt, så vann-amoniakk-løsningen i Jupiters atmosfære kan fortsatt være flytende ved lave temperaturer.
