«Vår generasjon kan realistisk sett være den som oppdager bevis for liv utenfor jorden». Slik begynner forskere i en ny perspektivartikkel i Nature.

Sjefsforsker i NASA James Green og kolleger mener det er på tide å diskutere hvordan mulige tegn på liv bør kommuniseres.

– Inntil nå har latt publikum tro at det bare er to alternativer: liv eller ikke, sier Mary Voytek, leder av NASAs astrobiologiprogram i en pressemelding.

– Vi trenger en bedre måte å dele de spennende funnene våre på, og demonstrere hvordan hver oppdagelse bygger videre på den neste, slik at vi kan ta med publikum og andre forskere på reisen.

Forskere har derfor laget en sju-stegs skala som viser hva som må til for å jobbe frem mot et svar og skaffe sikre bevis.

Sju nivåer

Skalaen kalles foreløpig confidence of life detection eller CoLD. Forskerne understreker at skalaen ikke er ment å være fiks ferdig, men som starten på en dialog om temaet.

Dette er stegne som presenteres:

Nivå 1: Det oppdages et signal som det er kjent at kan komme fra biologisk aktivitet.

Nivå 2: Forurensning og feil i målingene utelukkes.

Nivå 3: Det demonstreres at det er mulig at signalet er av biologisk opprinnelse i miljøet.

Nivå 4: Alle kjente ikke-biologiske kilder er vist å være usannsynlig.

Nivå 5: Et eller flere uavhengige signal fra biologi er oppdaget i tillegg.

Nivå 6: Observasjoner utelukker alternative hypoteser.

Nivå 7: Det gjøres uavhengige, oppfølgings-observasjoner av forutsagt biologisk atferd.

Det er altså lang vei fra å oppdage et mulig tegn på liv, til å bli sikker på hva det betyr.

Overraskende gass på Venus

I september i fjor fikk vi et eksempel på en nivå 1-oppdagelse. En forskergruppe mente å ha oppdaget fosfin i atmosfæren til Venus.

Det er en gass som egentlig ødelegges raskt i Venus sin atmosfære. En ukjent prosess måtte ha laget stoffet. Forskerne kunne ikke utelukke biologisk opprinnelse.

Andre forskere gransket dataene og gjorde egne undersøkelser, som fortalt i The New York Times. Dette har vist at det opprinnelige funnet kan være et resultat av feiltolkning (nivå 2). Altså stopper det på dette nivået inntil videre.

Noen har likevel sett på andre aspekter ved funnet.

Enkelte forskere har vurdert om eventuell biologi kan eksistere i skyene på Venus (nivå 3). Se for eksempel denne artikkelen fra Space.com.

En studie i tidsskriftet PNAS argumenterte for at fosfinet kan ha blitt produsert av vulkanisme, og at ikke-biologisk produksjon dermed ikke kan utelukkes (nivå 4).

Steg for steg på Mars

I den nye artikkelen bruker forskerne roveren på Mars, Perseverance, som eksempel.

Perseverance og andre ekspedisjoner har samlet informasjon om den potensielle beboeligheten på Mars (nivå 3).

Perseverance kan finne spor på Mars som ser ut til å ha biologisk opprinnelse. Det kan gjøres vurderinger om det har skjedd forurensning. (Nivå 1 og 2).

Roveren tar prøver som skal sendes tilbake til jorden. Da er det mulig å komme videre til nivå 6. Nivå 7 vil kanskje kreve en ny ekspedisjon til et annet sted på Mars, hvor resultatene peker mot at det skal finnes tegn på liv.

Åpen for endringer

Forskerne håper en slik skala vil komme til nytte i formidling og i forskning.

- Jeg ønsker at forskere som får penger fra NASA skal gjøre deres egen vurdering og bestemme hvilken CoLD-indeks de er på, sier James Green til nettavisen Gizmodo.

- Så når du eller jeg leser studien og ser, si en CoLD 4 eller CoLD 5, så vet vi hvor stor fremgang de har hatt.

Det blir tydeligere hva det neste steget bør være, mener Green.

Samtidig inviterer forskerne andre til å komme med innspill til skalaen.

Referanse:

James Green, Tori Hoehler, Marc Neveu, Shawn Domagal-Goldman, Daniella Scalice & Mary Voytek : «Call for a framework for reporting evidence for life beyond Earth», Nature, 27. oktober 2021. Sammendrag.