Europa er en mystisk måne. Av alle planetene og månene i solsystemet, har Europa en av de aller glatteste overflatene, som består av et heldekkende lag av helt vanlig is, laget av vanlig vann.
Men overflaten er også dekket av striper og bånd i isen, som løper på kryss og tvers over hele Europa. Ved å studere overflateegenskapene til Europa, har forskere lenge trodd at overflaten er i kontinuerlig endring.
Nå tror geologiske forskere ved Universitetene i Idaho og Texas i USA at de har funnet bevis for at overflaten er aktiv, og fungerer nesten på samme måte som de tektoniske platene på jorda.
– Europa kan være det eneste stedet i solsystemet bortsett fra jorda som har en slags platetektonikk, skriver forskerne i artikkelen, som er publisert i Nature Geoscience.
Platetektonikk er teorien om det store systemet av plater som dekker jordoverflaten. Disse platene beveger seg hele tiden, selv om det bare er en bitteliten bevegelse hvert år.
Kart over jordas tektoniske plater. (Foto: Offentlig eiendom)
Der hvor platene møtes, skjer det mye interessant. Platene gnisser mot hverandre, og friksjonen og spenningen mellom platene kan blant annet utløse jordskjelv.
I noen av sprekkene mellom platene er det svært mye vulkansk aktivitet, hvor det hele tiden spys ut flytende stein fra jordas indre, som skaper ny havbunn. Dette gjør også at de kjempestore platene vokser og flytter på seg, og igjen gnisser i andre enden mot andre plater. Et eksempel på et slikt område er Atlanterhavsryggen, som går langs havbunnen midt i Atlanterhavet, og kan sees på kartet over.
Platene kan også bli presset under hverandre, så en plate ligger over en annen plate i skjæringspunktet. Dette kalles en subduksjonssone, hvor en av platene synker under den andre.
Subduksjonssonem hvor man ser den ene platen gå under den andre, hvor vulkanene ligger. (Foto: (Bilde: Mikenorton/Creative commons))
Forskerne mener å kunne se noen av de samme fenomenene ved å studere linjene på Europas overflate, men i stedet for steinoverflaten på jorda, er disse platene laget av is.
Stort område ble borte
Forskerne har brukt bilder fra Galileo-romfartøyet, som gikk i bane rundt månene til Jupiter og Jupiter mellom 1995 og 2003.
Ved hjelp av bildene rekonstruerte de den geologiske historien i et område på 134 000 kvadratkilometer.
Forskerne snudde og vendte på bildene for å spore linjene som hadde blitt brutt av tektonisk aktivitet over lang tid. Disse linjene hadde flyttet og vridd på seg.
Forskerne satt dem sammen igjen som et puslespill, og rekonstruerte områdets historie.
Annonse
Når det historiske bildet hadde blitt rekonstruert, oppdaget de også at det var et stort område på 20 000 kvadratkilometer som manglet fra overflaten.
Dette tolker forskerne som at et stort stykke av Europas overflate har forsvunnet under isen.
Akkurat som kontinentalplatene på jorda, mener de at finnes store isplater på Europa. Området har forsvunnet ved at en isplate har presset seg under en annen isplate, og synker under kanten på den andre platen. Fenomenet blir dermed veldig likt som en subduksjonssone på jorden.
Forskerne mener også at det skjer en prosess som tilsvarer vulkanene som spyr ut ny landmasse på jorda. Forskerne kaller det kryolava, som egentlig er ny is som kommer opp fra dypet og fryser fast mellom platene.
Nærbilde av linjene på Europa. På dette bildet kan man se hvordan linjene har blitt brutt av nye bånd, og spesielt det store båndet i midten av bildet. Eldre geologiske linjer matcher perfekt hvis man setter dem sammen igjen. Dette området var ikke en del av studien. (Foto: NASA/JPL)
Flytende hav under isen?
Forskerne bak artikkelen tror at det eksisterer et område med varmere is under den harde og kjempekalde overflaten, og at isplatene på overflaten forsvinner ned i denne is-suppen, som er varmere enn den ekstreme overflatetemperaturen på – 170 grader.
På grunn av de enorme gravitasjonskreftene fra Jupiter som virker på Europa, kan det være at månen blir dratt og deformert slik at det skaper friksjon og varme inne i Europas kjerne.
Disse tidevannskreftene kan kanskje skape nok varme til at vann kan være flytende langt under overflaten, men foreløpig vet ingen hvordan det ser ut der nede. Det kan også være et ekstremt tjukt islag under overflaten.
Selv om det er aktiv platetektonikk, og isenplatene forsvinner ned i issuppen under overflaten, er mekanikkene bak subduksjonen fortsatt uklar, i følge Nature.
Et av problemene er nemlig at kald is har mer oppdrift, og har bedre flyteevne enn varmere is. Dette betyr at en kald overflateplate har svært vanskelig for å synke ned i is-suppen under. Derfor er det fortsatt uklart hvordan den eventuelle subduksjonen faktisk kan skje på Europa.
