Marsmånen Phobos har strekkmerker fordi tyngdekreftene fra moderplaneten river og sliter i den lille kloden. Lenge trodde forskerne at stripene kom fra det voldsomme sammenstøtet som dannet kjempekrateret Stickney, som sees nederst i bildet. Stripene stråler imidlertid ikke ut fra dette krateret. Noen av stripene er yngre enn andre. Dette tyder på at prosessen fortsatt pågår. Bildet er tatt med den amerikanske marssonden Mars Reconnaissance Orbiter. (Foto: NASA/JPL-Caltech/University of Arizona)
Marsmånen Phobos har strekkmerker fordi tyngdekreftene fra moderplaneten river og sliter i den lille kloden. Lenge trodde forskerne at stripene kom fra det voldsomme sammenstøtet som dannet kjempekrateret Stickney, som sees nederst i bildet. Stripene stråler imidlertid ikke ut fra dette krateret. Noen av stripene er yngre enn andre. Dette tyder på at prosessen fortsatt pågår. Bildet er tatt med den amerikanske marssonden Mars Reconnaissance Orbiter. (Foto: NASA/JPL-Caltech/University of Arizona)

Marsmåne går sakte i stykker

Strekkmerker på overflaten tyder på at den slites fra hverandre av tidevannskrefter.

Publisert

Om 30 til 50 millioner år kan Mars ha mistet en av sine to små måner. Phobos er i ferd med å gå i oppløsning, ifølge en nyhetsmelding fra NASA.

Månen er alvorlig stresset. Parallelle rynker på overflaten er strekkmerker laget av Mars.

Disse strekkmerkene oppstår fordi Phobos ikke henger så godt sammen. Den er ikke en fast og hard steinklump. Den er mer som en løs ansamling av småbiter, holdt sammen av et ytre lag av seige løsmasser.

Tidevannskrefter

Månen går svært nær sin moderplanet Mars, mye nærmere enn noen annen måne i solsystemet. Det er i ferd med å bli skjebnesvangert for den lille grushaugen.

Jo nærmere månen kommer, desto sterkere blir nemlig tidevannskreftene fra Mars. Tidevannskrefter oppstår fordi Mars trekker med ulik styrke på framsiden og baksiden av månen.

Framsiden av månen er nærmest Mars. Der blir tyngdekraften litt større.

Baksiden av månen er litt lengre fra Mars. Der blir tyngdekraften litt lavere.Denne forskjellen i tyngdekraft sliter i Phobos og lager strekkmerkene.

Fra måne til ring

Bedre blir det ikke av at månen dras stadig lenger ned mot overflaten av Mars, to meter nærmere for hvert hundreår. Strekkmerkene vil bli større, og til slutt har Mars mistet sin innerste måne.

Til gjengjeld har planeten fått en ring, slik som Saturn. Steinklumpene som utgjør Phobos, vil nemlig trekkes videre ut av de samme tidekreftene og spres i banen bare 6000 kilometer over overflaten til Mars.

Lenke:

Nyhetsmelding fra NASA