Rakettsuksess i nordlyset

Norske forskere har skutt en rakett opp i nordlyset for å skaffe ny kunnskap om det mystiske lysskinnet. Det kan komme godt med ved uvær i rommet.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sonderaketten MICA suser opp i nordlyset over Alaska. (Foto: NASA/T.E. Zaperach)

Forsøket som ble skutt opp i nordlyset heter MICA (Magnetosphere-Ionosphere Coupling in the Alfven resonator) og undersøkte elektriske og magnetiske felter i den delen av atmosfæren som kalles for ionosfæren.

– Hovedoppgaven til MICA var å studere den såkalte Alfvén-resonatoren, stående bølger som oppstår i ionosfæren, sier Jøran Moen, professor i plasma- og romfysikk ved Universitetet i Oslo.

Han er en av de norske forskerne som er med på nordlysraketten.

Denne kunnskapen vil gi forskerne bedre innsikt i hvordan ionosfæren er koblet mot solvinden, og hvordan strukturene i nordlyset dannes.

Varsling ved dårlig romvær

Nordlysraketten ble skutt opp fra Poker Flats utenfor Fairbanks i Alaska. I rundt 300 kilometers høyde sendte den en strøm av målinger tilbake til jorda.

– Instrumentene ombord på raketten virket helt perfekt og vi fikk mye data fra forsøket, sier Moen. Nå gleder han og de andre norske nordlysforskerne seg til å ta fatt på analysen av målingene.

De er spesielt interessert i hvordan elektrisiteten i nordlyset påvirker GPS-signaler. Etter som den menneskelige aktiviteten i nordområdene øker, vil behovet for sikker kommunikasjon og navigasjon, og evnen til å varsle dårlig romvær og forstyrrelser i nordlyssonen, også bli større.

– Men for å kunne varsle om dårlig romvær og høy nordlysaktivitet, må vi forstå nøyaktig hvor og hvordan det dannes i atmosfæren, sier Moen.

Jonas Ringnes, mekaniker ved instrumentverkstedet ved Fysisk institutt, jobber med nordlysraketten MICA. (Foto: UiO/T.A. Bekkeng)

MICA er et samarbeid mellom forskere ved NASA, Cornell University og flere andre amerikanske universiteter, samt Universitetet i Oslo. Den norske delen av prosjekt er støttet av den europeiske romorganisasjonen ESA gjennom Norsk Romsenter.

Raketter – et raskt og rimelig alternativ

Raketter er en rask og forholdsvis rimelig måte å få vitenskapelige og teknologiske forsøk opp i rommet på. De egner seg godt for forskning på atmosfæren og strømsystemer som drives av solvinden, og har ført til internasjonal suksess for norske nordlys- og atmosfæreforskere.

I desember 2011 skjøt Moen opp en rakett fra Svalbard for å forske på det mystiske dagnordlyset.

De norske forskerne skal også være med på den amerikanske nordlysraketten CAPER, som skal skytes opp fra Andøya og over Svalbard vinteren 2013/2014.

I 2014 blir et av UiOs instrumenter montert på 20 europeiske mikrosatellitter i en gruppe på 50 slike satellitter. Disse mikrosatellittene skal undersøke hvordan solværet påvirker jordas øvre atmosfære.

Forskning og teknologiutvikling

Fra Andøya Rakettskytefelt, skytes det jevnlig opp raketter for forskning og teknologiutvikling.

– Hver vinter har vi flere oppskytinger med raketter for nordlysforskning, sier Trond Abrahamsen ved Andøya rakettskytefelt. Men utover sommeren og høsten i 2012 blir det mest testing av ny raketteknologi.

Når det stormer på sola blir det ekstra sterkt nordlys, som kan forstyrre satellittkommunikasjon og satellittnavigasjon. (Illustrasjon: NASA)

I 2011 ble det opprettet en egen arbeidsgruppe for samarbeid med USA innen atmosfæreforskning ved hjelp av raketter. Norge har allerede slike samarbeidsavtaler med den tyske romorganisasjonen DRL og den japanske romorganisasjonen JAXA.

Powered by Labrador CMS