De seks syklonene på Jupiters sørpol, sett med kamera som ser infrarød stråling. De lysere feltene er tynnere skyer, mens de mørkere er tykkere. (Bilde: NASA/SWRI/JPL/ASI/INAF/IAPS)

Dette er gigantiske sykloner på Jupiter

Forskerne vet ikke hvorfor syklonene ser ut som de gjør.

Dette er Jupiters sørpol, sett med et infrarødt kamera. Det du kan se er sykloner – enorme stormer som ligger i et slags femkantmønster, med en sjette syklon i midten.

Og de er virkelig digre. Disse stormene er mellom 5000 og 7000 kilometer brede – hver eneste av dem. Til sammenligning er det rundt 6500 kilometer fra Oslo til Chicago i USA.

Bildene kommer fra romsonden Juno, som har observert Jupiter siden sommeren 2016, og stormene har blitt analysert av en stor, internasjonal forskergruppe.

Resultatene er publisert i tidsskriftet Nature, og det er et par ting forskerne klør seg i hodet over.

Stormer

Jupiter er først og fremst kjent for den store røde flekken sin. Dette er en storm som har rast i minst flere hundre år, og den er nesten 17 000 kilometer bred.

Dette sier noe om hvor svær Jupiter er. Det er den største planeten i solsystemet, og den har en omkrets rundt ekvator på 440 000 kilometer.

Den røde stormen er så diger at folk har sett den fra jorda i lang tid, men Jupiters atmosfære har holdt på mange hemmeligheter. Juno har nå sendt tilbake spektakulære bilder av atmosfæren, blant annet av både nord- og sørpolen.

Jupiters røde flekk sett av Juno. Dette bildet er satt sammen av mange, mindre bilder. (Bilde: NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS/Gerald Eichstädt /Seán Doran)

På nordpolen er det ikke mindre enn åtte sykloner som er satt i et helt spesielt mønster, som går rundt en større syklon i midten. Disse stormene er mellom 4000 og 4600 kilometer brede. Nature har valgt å sette dette bilde på forsiden av sitt siste nummer, som du kan se i bunnen av denne artikkelen.  

Jupiter kalles en gasskjempe, fordi den hovedsakelig består av helium og hydrogen. Gassene svirrer rundt i et komplekst værsystem som blant annet drives av Jupiters egen rotasjon.

På bildet under kan du se Jupiters sørpol i vanlig, synlig lys. Du kan så vidt skimte flere av de digre syklonene, men bare noen av dem er opplyst av sollys. De kommer helt klart fram med det infrarøde kameraet.

Sørpolen sett rett på, i ekte, men forsterkede farger. (Bilde: NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS/Gerald Eichstädt)

Detalj fra bildet over. Du kan såvidt skimte syklonene til høyre i bildet. (Bilde: NASA/JPL-Caltech/SwRI/MSSS/Gerald Eichstädt)

Bildet i toppen er satt sammen av flere overflyvninger som Juno har gjort.

Hvorfor er det sånn?

Forskerne som har undersøkt bildene og målingene fra Juno sier at de forventet sykloner på polene basert på studier av Jupiters atmosfære, men ikke slike som dette.

De forventet ikke at de skulle være flere, symmetriske og stabile sykloner. De detter heller ikke sammen og danner større sykloner, men holder et stabilt mønster.

Både mekanikken bak hvordan disse mønstrene oppstår og hvorfor stormene ikke smelter inn i hverandre er ukjent, skriver forskerne i Nature-artikkelen.

Natures forside viser nordpolen og det helt spesielle syklon-mønsteret der. (Bilde: Nature)

Referanse:

Adriani mfl: Clusters of cyclones encircling Jupiter’s poles. Nature, 2018. DOI: 10.1038/nature25491. Sammendrag

Powered by Labrador CMS