De siste årene har antallet nyoppdagede planeter utenfor vårt eget solsystem skutt i været. Hittil har planetjagende forskere oppdaget over 1900 planeter, fordelt på 1200 solsystemer.

Det har vist seg at mange stjerner har planetsystemer, akkurat som vår egen sol. Men planetsystemet i vårt eget solsystem skiller seg ut på merkelig måte, ifølge en ny artikkel publisert i tidsskriftet PNAS.

Store planeter

Mange av de nyoppdagede solsystemene har eller flere store steinplaneter som går i tette baner rundt moderstjernen. Planetene er større enn jorda og går i baner som ville vært innenfor lille Merkur – den innerste planeten i solsystemet vårt.

– Det virker som om dette er ganske standard for solsystemene i vår galakse, sier Gregory Laughlin i en pressemelding. Laughlin er medforfatter av artikkelen og astronom ved Universitetet i Santa Cruz.

Hvis solsystemet vårt også hadde fulgt denne modellen, er det slett ikke sikkert at jorden hadde eksistert i dag.

Men hvorfor har akkurat vårt solsystem endt opp på denne måten?

• Les også: Solsystemets skitne snøballer

Jupiters tiltrekningskraft

Hvis det er vanlig at det danner seg store steinplaneter tett inntil stjernen i solsystemer, må ett eller annet ha forstyrret denne prosessen i vårt eget solsystem.

Forskerne bak artikkelen foreslår en teori om fenomenet. Gasskjempen Jupiter er en slags hovedperson i dette brutale spillet. Forskerne har laget store datamodeller for å teste teorien.

Etter at kjempen ble dannet, kan Jupiter ha begynt en ferd inn mot midten av det tidlige solsystemet, på grunn av solens tiltrekning. Jupiter er den største planeten i solsystemet og er over 315 ganger mer massiv enn jorda. Dette betyr også at den har en enorm kraft til å påvirke andre objekter i solsystemet.

Hvis Jupiter begynte å seile sakte, men sikkert, inn mot solen, ville den ha forstyrret alt som skjedde i det indre solsystemet.

Store planeter blir født og ødelagt

Siden forskerne går ut fra at det er vanlig at det danner seg store steinplaneter tett opptil stjernen, kan dette også ha vært på vei til å skje i det tidlige solsystemet.

Da ville støv og gass ha begynt å klumpe seg i baner innerst i solsystemet, og kanskje dannet planetkimer i nærheten av solen.

Men Jupiter kan ha satt en effektiv stopper for disse planetene. Den vandrende gasskjempens tyngdekraft skal ha forstyrret banene til de indre planetene.

Dette kan ha ført til at planetene fikk likere og tettere baner, som etter hvert vil skape en kjedekollisjon. Hvis to planeter først smeller inn i hverandre, skaper det massevis av nye prosjektiler som kan krasje inn i andre planeter.

– Dette er det samme fenomenet som man frykter hvis satellitter som går i bane rundt jorden, begynner å kollidere med hverandre, sier Laughlin.

Ifølge forskernes utregninger kan Jupiter ha vært så nær solen at den omtrent var i samme bane som Mars er nå.

• Les også: – Solen er en jernball

Saturn kommer til unnsetning

Men hvorfor ble ikke bare Jupiter i det indre solsystemet?

Samtidig som Jupiter vandret inn mot solen, holdt en annen stor planet på å bli dannet i solsystemet: Saturn.

Saturn er også svært massiv og har en stor tiltrekningskraft i solsystemet.

Jupiters tette bane ville ha blitt påvirket av nykommeren Saturn. Etter hvert ville Jupiter ha trukket seg tilbake og havnet i en stabil bane mellom solen og Saturn – den samme banen som planeten har i dag.

Restene av kollisjonene

Ifølge denne teorien har Jupiter etterlatt seg massevis av planetrester etter de voldsomme kollisjonene i det indre solsystemet.

Me, de knuste planetene kan ha dannet grunnlaget for de mindre klodene vi kjenner til i dag.

Merkur, Venus, jorda og Mars kan rett og slett være restene av de kjempestore steinplanetene som ville ha dannet seg nær solen hvis det ikke hadde vært for Jupiters fram-og-tilbake-reise.

Referanse:

Batygin mfl: Jupiter’s decisive role in the inner Solar System’s early evolution. PNAS, mars 2015. DOI: 10.1073/pnas.1423252112. Sammendrag.