Til tross for at vi utvikler og bruker stadig mer avanserte teleskoper, både i rommet og på landjorda, klarer vi ikke å se alt som rører seg i vårt eget solsystem.

Flere astronomer tror at det kan finnes objekter som er store som vår egen planet.

Hvis en slik verden finnes, vil den befinne seg langt utenfor Pluto og lignende dvergplaneter i det ytre solsystemet. De vil trolig ligne på en ganske frossen versjon av Mars eller jorda. De vil heller ikke være alene.

– Når historien om solsystemet til slutt er skrevet, er det mer sannsynlig at vi vil kjenne til nærmere 900 planeter og ikke bare de ni som vi vokste opp med, sier Allan Stern til Space.com.

Han er forsker ved Southwest Research Institute i Colorado.

Få store

Kun noen få av disse potensielle oppdagelsene vil kunne være på størrelse med jorda. De vil kanskje befinne seg i en sverm av objekter på størrelse med Pluto.

Dvergplaneter, som for eksempel Eris, befinner seg i et område forbi Neptun som kalles Kuiper-beltet. Men dette området ligger så nær jorda at vi burde ha oppdaget planeter på størrelse med Mars.

Astronom Mike Brown ved California Institute of Technology ledet gruppen som en gang fant Eris og flere andre dvergplaneter. En av dem kalles Sedna og går i en rar bane mellom Kuiper-beltet og den enda fjernere Oort-skyen.

Sednas bane kan være et tegn på at den påvirkes av gravitasjonen til et objekt som er så stor som jorda, selv om Brown selv er skeptisk til den forklaringen. Han mener at et slikt objekt ville ha blitt oppdaget.

Kanskje i Oort-skyen

Brown tror det er mer sannsynlig at selve Oort-skyen kan skjule hittil ukjente planeter. Skyen er langt borte, rundt 50 000 ganger lenger ute enn distansen mellom jorda og sola. Den omringer solsystemet med milliarder av isbelagte objekter.

Hvis vi en gang i fremtiden oppdager planeter der ute, vil de være annerledes enn noen av de vi kjenner fra før, ifølge Brown. Ingen av objektene vi kjenner i solsystemet er isrike og vi vet derfor ikke hvordan de vil være.

Stern viser til datamodeller som beregner hvordan mellomstore planeter kan ha dukket opp da gasskjemper som Jupiter ble skapt.

Mindre biter kan ha blitt slått sammen og slynget ut i solsystemet når gravitasjonskreftene fra nye kjempeplaneter sloss mot hverandre.

Hvorfor ser vi dem ikke?

Man kan spørre seg hvordan så store planeter i vårt eget solsystem kan holde seg skjult når vi i dag har teleskoper som stadig oppdager nye stjerner og galakser mange lysår borte.

– Det er fordi Hubble og andre teleskoper registrerer lys som sendes ut fra stjerner og tåker, forteller Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

– Objektene vi ikke vet om vil ligge uendelig langt vekke fra sola og vil ikke reflektere nok lys slik at de enkelt kan registreres av dagens teleskoper. Slike teleskoper har også et veldig lite synsfelt slik at det vil være tilfeldig om du skulle peke mot et slikt objekt, sier han.

Likevel finner astronomene stadig flere eksoplanter, planeter som kretser rundt andre stjerner enn vår.

– Det skyldes at vi måler lysreduksjon fra stjernen når planeten beveger seg foran den, eller at vi observerer at stjerner vugger litt frem og tilbake på grunn av gravitasjon fra roterende planeter, sier Brekke.

Behøver ny teknologi

De sterkeste teleskopene vi har i dag kan kun direkte oppdage nye planeter ti ganger lenger ut enn Pluto. Derfor må det utvikles nye typer teleskoper for å komme til bunns i saken.

Skulle vi en gang oppdage flere mellomstore planter i vårt eget solsystem, vil det få konsekvenser for vår forståelse av vårt eget solsystem.

– Da må vi nok revurdere vår oppfattelse av hvordan solsystemet ble til, at det er mer masse der ute enn vi trodde, sier Brekke.